Meny
E-post 
Lov om rettshøve mellom grannar (granneloven).
Det kan lett oppstå konflikt, tvister og uenigheter mellom naboer. Nabokrangel kan gjelde byggeavstand til nabo, byggeregler, støy eller annet. Det er ikke alltid like lett å vite hvilke lover og regler som gjelder når det kommer til nabotvister. I slike situasjoner benytter vi oss av naboloven.
Her på siden kan du lese at det er forbudt å ha, gjøre eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Under ulempe inngår også at noe som må regnes som farlig. Slik kan du unngå nabokrangel med dine naboer.
Det finnes en del rettslige begrensninger på hvilke rettigheter eieren av en bolig har i Norge. Dette er det regler om i blant annet naboloven. Disse skal regulere forholdene mellom naboene under en nabokrangel.
Det kan være vanskelig å forstå naboloven (grannelova), og bestemmelsene for bruk av «tålegrensen». I dette området forekommer det mye skjønn, og få fasiter. Det er svært lett å bli uenige med naboer og havne i en fastlåst situasjon, en såkalt nabokonflikt, eller nabokrangel. Formålet med loven er å opprette en såkalt “tålegrense”: Denne åpner for at det kan gjøres konkrete vurderinger med tanke på hva en nabo kan, og ikke kan gjøre. Vår jobb er å benytte loven for å unngå og fikse opp i nabotvister.
Dette er noen av de kjente utfordringene som gjelder nabokrangel og nabokonflikt er:
Naboloven er kun en av flere lover som regulerer eier av en eiendom sine rettigheter og plikter.
Øvrige lover som fyller ut og supplerer naboloven er blant annet:
Kilde: https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15
Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang noe på eiendommen sin som ikke er forbudt eller i strid med offentligrettslige regler, men som likevel ikke er lov av hensyn til naboene. Derfor er det viktig å være klar over hvilket ansvar du har som eier av eiendom for å unngå nabokrangel. Det er blant annet skrevet i naboloven.
Tålegrensen, når det kommer til nabokrangel, er grensen for hvilke tiltak man kan gjøre på eiendommen før det regnes som ulovlig. I utgangspunktet står eier av eiendom fritt til å utnytte eiendom som de selv ønsker, likevel må personen ta hensyn til naboer. Alle må tåle en del fra sine naboer, men om naboen overtrår naboloven § 2 er tålegrensen overtrådt og andre naboer kan ha krav på erstatning eller retting.
Den sentrale bestemmelsen i naboloven er § 2:
§ 2, 1. Ledd:
Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
Paragrafen fastsetter den sentrale regelen om grensen for skader og ulemper som en eier gjennom utøving av råderetten over egen eiendom, kan påføre naboeiendommen. Sett fra den andre siden vil dette innebære grensen for hvilke skader og ulemper eieren av en fast eiendom må finne seg i (tåle) fra en naboeiendom (s.k. «tålegrensen»).
Bestemmelsene i paragrafen retter seg ikke bare mot den aktivitet som eieren av eiendommen selv driver med. Også andre som utøver aktivitet over eiendommen kan bli ansvarlig etter naboloven. Det ligger i uttrykket «ingen» og vil kunne omfatte alle de som oppholder seg på en eiendom eller rår over den. Dette kan gjelde for en leietaker eller personer som har en bruksrett eller lignende rettigheter.
Det er likevel lagt til grunn at det kreves en “viss tilknytning” til den eiendommen aktiviteten blir utøvd fra, for at det skal bli ansvar for vedkommende etter naboloven.
Også entreprenør eller andre som utfører arbeid etter oppdrag for eieren eller som tilfeldig oppholder seg på eiendommen etter avtale med eieren, kan etter forholdene bli ansvarlig, enten alene eller sammen med eieren.
En “naboeiendom” i lovens forstand er ikke bare de eiendommene som direkte grenser til hverandre, men alle eiendommer hvor man blir plaget eller forstyrret av noe på en annen eiendom. Bor man på samme eiendom, med samme gårds- og bruksnummer, for eksempel i en tomannsbolig, et eierseksjonssameie eller i et borettslag, er man ikke naboer i lovens forstand.
Lovene som regulerer disse formene har bestemmelser som bygger på de samme prinsippene som man ser i naboloven. De aktuelle lovene her er Eierseksjonsloven, Borettslagsloven og Husleieloven.
Har naboen noen hus lenger borti gaten etablert et hønsehus eller en grisebinge for å skaffe seg lokal mat, kan du få prøvet lovligheten av dette selv om aktiviteten ikke foregår på tomten rett ved siden av.
I Oslo Advokatkontor AS har vi mange advokater med lang erfaring innen fast eiendoms rettsforhold. Vi forstår at det fort kan oppstå konflikt med naboer fra tid til annen, og vil hjelpe deg med din nabokrangel.
Dersom du er i tvil om de feil og mangler som er oppdaget gir grunnlag for et prisavslag, erstatning eller heving av kjøpet, foretar Oslo Advokatkontor AS gratis vurdering av din sak.
To advokater vil da gå igjennom salgsoppgaven, kjøpekontrakt, skaderapporter med mer. Deretter vil det bli gjennomført et møte på telefon eller på vårt kontor. Her vil advokatene opplyse hvilke rettigheter man har og anbefale videre saksgang. Hver uke gjennomfører vi saksvurderinger hos boligkjøpere som ikke har fått god nok hjelp av boligkjøperforsikringer som Help Forsikring, Legal24, Crawford & Company med flere.
Dersom du ønsker en gratis saksvurdering fra to advokater med dette som spesialfelt, kan du kontakte oss på følgende måter:
Ring +47 400 19 400 eller fyll inn skjemaet under.
Telefon