Meny
mail E-post

4 – Nabotvister

Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova).

Rettighetene som eier av en eiendom i Norge har en del rettslige begrensninger. Dette er det regler om i blant annet naboloven. 

Her kan man lese at det er forbudt å ha, gjøre eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Under ulempe inngår også at noe som må regnes som farlig.

Ansvar som eier av eiendom

Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang noe på eiendommen sin som ikke er forbudt eller i strid med offentligrettslige regler, men som likevel ikke er lov av hensyn til naboene. 

Den sentrale bestemmelsen i naboloven er § 2: 

§ 2, 1. Ledd: 

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. 

Paragrafen fastsetter den sentrale regelen om grensen for skader og ulemper som en eier gjennom utøving av råderetten over egen eiendom, kan påføra naboeiendommen.  

Sett fra den andre siden vil dette innebære grensen for hvilke skader og ulemper eieren av en fast eiendom må finne seg i (tåle) fra en naboeiendom (s.k. «tålegrensen»). 

Bestemmelsene i paragrafen retter seg ikke bare mot den aktivitet som eieren av eiendommen selv driver med. Også andre som utøver aktivitet over eiendommen kan bli ansvarlig etter naboloven. Det ligger i uttrykket «ingen» og vil kunne omfatte alle de som oppholder seg på en eiendom eller rår over den. Dette kan gjelde for en leietaker eller personer som har en bruksrett eller lignende rettigheter. 

Det er likevel lagt til grunn at det kreves en “viss tilknytning” til den eiendommen aktiviteten blir  utøvd fra, for at det skal bli ansvar for vedkommende etter naboloven. 

Også entreprenør eller andre som utfører arbeid etter oppdrag for eieren eller som tilfeldig oppholder seg på eiendommen etter avtale med eieren, kan etter forholdene bli ansvarlig, enten alene eller sammen med eieren. 

En “naboeiendom” i lovens forstand er ikke bare de eiendommene som direkte grenser til hverandre, men alle eiendommer der hvor man blir plaget eller forstyrret av noe på en annen eiendom. 

Bor man på samme eiendom, med samme gårds- og bruksnummer, for eksempel i en tomannsbolig, et eierseksjonssameie eller i et borettslag, er man ikke naboer i lovens forstand. 

Lovene som regulerer disse formene har bestemmelser som bygger på de samme prinsippene som man ser i naboloven. De aktuelle lovene her er Eierseksjonsloven, Borettslagsloven og Husleieloven.  

Har naboen noen hus lenger borti gaten etablert et hønsehus eller en grisebinge for å skaffe seg lokal mat, kan du få prøvet lovligheten av dette selv om aktiviteten ikke foregår på tomten rett ved siden av. 

Erfarne advokater

I Oslo Advokatkontor AS finns det mange advokater som har lang erfaring innen fast eiendoms rettsforhold. Vi forstår at det fort kan oppstå konflikt med naboer fra tid til annen. 

Naboloven og de bestemmelser som ligger til grunn for å forstå og bruke “tålegrensen” i praksis er ikke enkle. Tvert imot er det mye skjønn og lite som man kan sette 2 streker under. Det er svært lett å bli uenige med naboer og dermed komme i en fastlåst situasjon, og dermed havne i en “nabokonflikt”.  

Noen kjente utfordringer som gjelder naboer er følgende forhold: 

  • Støy fra naboen
  • Sjenerende lukt
  • Trær som gir skygge og avfall / løv som faller ned på eiendommen 
  • Hekker og gjerder, plassering iht. tomtegrenser 
  • Overflatevann som renner inn fra naboen sin tomt
  • Utbygging på egen tomt eller naboen sin utbygging
  • Adkomstvei som legges inntil tomtegrense 
  • Felles adkomstvei til flere eiendommer (veilag), vedlikehold, trafikksikkerhet mv.  

Naboloven er kun en av flere lover som regulerer eier av en eiendom sine rettigheter og plikter. Øvrige lover som fyller ut og supplerer naboloven er blant annet:

  • Plan- og bygningsloven
  • Grannegjerdelova
  • Veglova 
  • Eierseksjonsloven
  • Borettslagsloven

Kilde: https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15

Gratis saksvurdering

Ring +47 400 19 400 eller fyll inn skjemaet under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.