Meny
E-post 
Håndverkertjenesteloven regulerer tvister mellom forbruker og håndverkere.
Håndverkertjenesteloven regulerer tvister mellom forbruker og håndverkere.
Håndverkertjenesteloven (hvtjl.) ble vedtatt 16. juni 1989 (nr. 63) og trådte i kraft 1. januar 1990.
Loven regulerer tjenesteavtaler hvor tjenesteyteren opptrer som yrkesutøver og hvor tjenesten hovedsakelig er til forbrukerens personlige formål. Avtaler mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner holdes således utenfor.
Loven regulerer avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester (reparasjoner, installasjoner, ombygging m.m.) som inngås mellom tjenesteytere i deres næringsvirksomhet og forbrukere.
Loven foreslås å gjelde arbeid på ting og fast eiendom. Dette hører til de vanligste tjenestene for forbrukerne. Med arbeid på ting menes fysisk arbeid som gir seg utslag på tingen eller eiendommen. Mest vanlig er reparasjoner, vedlikeholdsavtaler, monteringer og byggearbeider. Avtaler om ren forvaring, transport eller løpende tilførsel av vann, elektrisitet og telefonforbindelse faller utenfor lovens virkeområde. Departementet forutsetter senere å komme tilbake med forslag om å utbygge loven med regler om forvaring. Likeledes gjelder lovutkastet ikke nyoppføring av bygning for boformål. Denne grensedragningen er foreløpig og departementet forutsetter dette nærmere vurdert av det nyoppnevnte utvalget som skal utrede utvidet forbrukervern ved oppføring og kjøp av nye boliger.
Kapittel 2 inneholder de grunnleggende reglene om tjenesteyterens prestasjon. Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig, ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg og i nødvendig utstrekning samrå seg med forbrukeren. Tjenester som ikke vil bli til rimelig nytte skal frarådes og forbrukeren skal varsles dersom det er behov for tilleggsarbeid. Tjenesten skal være avsluttet innen den tid som er avtalt eller som er rimelig.
Telefon