Indre og Østre Finnmark tingrett ga henne medhold etter hovedforhandling 10. og 11. februar 2026. Kjøpet ble hevet. Selger og co-assurandørene HDI Global Specialty SE, SCOR Europe SE og Newline Europe ble dømt solidarisk til å tilbakebetale 2 850 000 kroner av kjøpesummen med forsinkelsesrenter av 3 100 000 kroner, pluss erstatning og sakskostnader – samlet over 3,6 millioner kroner før renter. Dommen (TIOF-2025-161713) viser at heving er et reelt alternativ når manglene er alvorlige, og at fristen for å heve ikke løper før omfanget og betydningen er noenlunde klarlagt.

Sakens bakgrunn – enebolig fra 1972 i Bjørnevatn

Kjøpekontrakten ble inngått 5. august 2024. Avtalt kjøpesum var 3 100 000 kroner, med overtakelse 22. august 2024. Boligen er fra 1972. Vedlagt salgsoppgaven fulgte en tilstandsrapport datert 10. juli 2024. Salgsoppgaven omtalte boligen som «gjennomgående oppgradert» – et signal som ga kjøper grunn til å forvente en høyere kvalitet enn det en 52 år gammel bolig ellers ville tilsi.

Illustrasjon. Over bakken så boligen oppgradert ut. Mangelen lå i krypkjelleren under.

Selger hadde tegnet boligselgerforsikring i forbindelse med salget. Kravet ble derfor også rettet mot co-assurandørene HDI Global Specialty SE, SCOR Europe SE og Newline Europe. Claims Link håndterte selgerforsikringen.

Kjøper var innstilt på å gjøre enkelte arbeider kort tid etter overtakelsen, blant annet med dreneringen. Hun visste at drenering manglet på tre sider av huset. I starten av september kom håndverkere på befaring. De ønsket å undersøke krypkjelleren på bakgrunn av det de så ved grunnmuren – og opplyste at krypkjelleren skulle vært gitt TG3, ikke TG2. Derfra startet kartleggingen av manglene saken gjelder.

Kjøper sendte nøytral reklamasjon 13. september 2024, 22 dager etter overtakelsen. Hun reklamerte over avvik ved grunnmuren, vann og råtne stolper i krypkjelleren, tette drensrør og sprukken vedovn. Det ble tatt forbehold om prisavslag og erstatning – ikke om heving. Ny reklamasjon gikk 14. oktober 2024, vedlagt første befaringsnotat fra kjøpers sakkyndige. En tredje reklamasjon gikk 14. november 2024, med oppdatert rapport, rørvurdering og nye avvik ved ventilasjon og vindu. I alle tre reklamasjonene var det prisavslag og erstatning som ble reservert.

Deretter ble bildet mørkere. Mycoteam påviste asbest i eternittplatene 19. desember 2024. Fiskebeck Håndverk leverte kostnadsoverslag for asbestsanering 29. januar 2025. Først da – 18. februar 2025, 20 dager etter overslaget – erklærte kjøper heving. Selgersiden, via Claims Link, innhentet egen vurdering fra STAND. Partene ble ikke enige. Stevning med krav om heving og erstatning, subsidiært prisavslag, ble inngitt 9. oktober 2025. Hovedforhandling ble holdt 10. og 11. februar 2026 i Indre og Østre Finnmark tingrett.

Manglene tilstandsrapporten underrapporterte

Tilstandsrapporter opererer med tilstandsgrader fra TG0 til TG3. TG0 betyr ingen avvik. TG3 betyr store avvik som krever strakstiltak. Mellom disse ligger lys og mørk TG2. Poenget med graderingene er at kjøper skal kunne stole på dem. Avhendingsloven § 3-10 første ledd fastslår at kjøper ikke kan påberope forhold som går «tydelig frem» av en godkjent tilstandsrapport. Når rapporten gir for lave graderinger, eller unnlater å beskrive det som er avbildet, har kjøper nettopp ikke fått tydelig informasjon.

Selger erkjenner flere mangler: avløpsrør, vannrør og ventilering i krypkjelleren, lokale avvik på badet, ventilasjon på kaldloftet og ventilasjon i boligen for øvrig. Bruk av eternittplater med asbest er ikke i seg selv erkjent som mangel – eternitt var tidstypisk i 1972. Selger erkjenner likevel ansvaret for asbestsaneringen som følgekostnad, fordi platene må fjernes for å utbedre de erkjente manglene i krypkjelleren. Det erkjente prisavslaget er 960 000 kroner, 31 prosent av kjøpesummen, inkludert asbestsanering, rigg, drift og avfallshåndtering. Beløpet er ikke utbetalt.

Retten fant i tillegg fire mangler som selger hadde bestridt.

Leca-kjellerveggen nær kollaps. Grunnmur og fundamenter var gitt mørk TG2. Rapporten omtalte horisontalriss, skråriss, sprekkdannelser og behov for «lokal utbedring». Selgers takstmann fastholdt at det ikke var stor funksjonssvikt. Kjøpers sakkyndige og STAND – selgersidens egen takstmann – kom til det motsatte: veggen har gått til brudd, kan ikke lenger bære, og det er fare for kollaps. Veggen buler innover slik at blokkene spriker. En provisorisk støtte er satt opp, etter rettens syn vesentlig underdimensjonert. Retten fant det overveiende sannsynlig at veggen er nært ved å kollapse, og at den derfor skulle vært gitt TG3 med tydeligere opplysninger om faren. Forholdet er mangel etter både § 3-7 og § 3-2 første ledd. Selv om muren er 55 år og isolert sett har nådd forventet levetid, ligger deformasjonene over det normale for alderen.

Illustrasjon. Leca-veggen som retten fant var nær kollaps, med en underdimensjonert provisorisk støtte.

Råtten bærekonstruksjon i tre – fotografert, ikke beskrevet. Krypkjelleren som helhet var gitt lys TG2. Rapporten nevnte begrenset tilgang og «noe provisoriske understøttelser», med kostnadsestimat «ingen umiddelbar kostnad». Et bilde av bærekonstruksjonen var inntatt. Det som ikke sto i teksten, var at treveggen hadde fullstendige råteskader og null bæreevne. Øvre del av en bjelke var råtnet helt bort. Retten understreket at skaden i utgangspunktet var synlig under visningen, men at en alminnelig kjøper ikke kan forventes å forstå at veggen er bærende og at den har mistet all bæreevne. At bildet er med, fritar ikke selger når teksten tier. Selger identifiseres med takstmannen. Forhold takstmannen kjente eller måtte kjenne til, og som kjøper hadde grunn til å regne med å få, utgjør mangel etter § 3-7.

Brudd i betong-bærevegg – ikke omtalt. En diagonal, gjennomgående sprekk dekker hele veggens høyde og bredde. Den ene delen har forskjøvet seg horisontalt. Veggen har i praksis ingen bærende funksjon. Selgers takstmann forklarte at han ikke kunne undersøke hele krypkjelleren og aldri så den sprukne veggen. Retten fant det klart at veggen sto i det første rommet, der man kommer ned fra vaskerommet – i umiddelbar forlengelse av den råtne trekonstruksjonen som takstmannen selv hadde avbildet. Når selgers takstmann har undersøkt krypkjelleren og anslått 50 000 til 100 000 kroner for «lokal utbedring» av riss, kan kjøper legge rapporten til grunn. Hun plikter ikke å dobbeltsjekke om takstmannen har sett det han skulle se. Utbedringskostnaden er om lag 50 000 kroner.

Mugg, sopp og råte i etasjeskillet. Fukten i krypkjelleren er knapt nevnt i tilstandsrapporten. Punktet om etasjeskille handler om høydeforskjeller i gulvet. Punktet om krypkjeller sier ingenting om fukt, råte eller fare for skader på bjelkelaget. Egenerklæringen nevner «tilsig av fukt i krypkjeller» i tilknytning til drenering, uten omfang og uten at det er angitt at fukten har gitt skader. Sakkyndige målte fuktverdier over 17 vektprosent i samtlige målinger – grensen for fare for råte – og flere over 28 vektprosent, som er full fibermetning. Dampsperren er feil montert rundt bjelkene. Omfanget av råte lar seg ikke stadfeste før eternittplatene er fjernet. Retten fant at de knappe opplysningene ikke ga tilstrekkelig risikoinformasjon om skader av dette omfanget. Forholdet er mangel etter både § 3-7 og § 3-2.

Illustrasjon. Råte og fukt i bærende treverk og etasjeskille – fotografert i tilstandsrapporten, men ikke beskrevet.

Tre påberopte forhold var ikke mangler. Sprukne brennplater i vedovnen er alminnelig vedlikehold. Manglende drenering var opplyst, og kjøper visste om det og hadde planlagt arbeidet. Justering og smøring av dører er vedlikehold, og forholdet må ha vært synlig under visningen. At retten avviser disse tre, svekker ikke hevingsgrunnlaget. De fire tilleggsmanglene – og de erkjente manglene alene – var mer enn nok.

Heving versus prisavslag – når kostnadene er usikre

Heving etter avhendingsloven § 4-13 krever «vesentlig avtalebrudd». Terskelen er høyere enn for prisavslag etter § 4-12. Innholdet i vurderingen er avklart i Rt-2010-710 avsnitt 41–48: det skal foretas en helhetsvurdering der det overordnede spørsmålet er om kjøperen har rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten. Utgangspunktet er den objektive mangelen – karakter og omfang. Det kan ikke oppstilles noen prosentlære. Utbedringskostnader sammenholdt med kjøpesummen er et hjelpemiddel, ikke en grense. Omfanget av arbeidene og ulempene de medfører, skal tas med. Det er et vesentlig moment om prisavslag kan gjenopprette de økonomiske konsekvensene og samtidig være en adekvat reaksjon.

Selger anførte at manglene måtte vurderes isolert. Retten var ikke enig. Vesentlighetsvurderingen er samlet.

Det erkjente prisavslaget på 960 000 kroner utgjør 31 prosent av kjøpesummen. Selv uten prosentlære taler beløpet med tyngde for vesentlig avtalebrudd. Dertil kommer tilleggsmanglene: Leca-vegg nær kollaps, trevegg uten bæreevne, brudd i betongvegg og råte i etasjeskillet.

Like viktig er usikkerheten. STAND har ikke tatt høyde for fjerning av eventuelle asbestholdige grusmasser. Fiskebeck Håndverks estimat gjør det. Spriket for asbestsanering alene er 260 000 kroner mot 1 500 000 kroner. Råteomfanget i etasjeskillet er ukjent inntil eternitten er borte. Begge sakkyndige er enige om den usikkerheten. Et prisavslag kan i utgangspunktet gjenopprette økonomiske konsekvenser når manglene lar seg utbedre. Sprikende estimater og ukjent omfang svekker den forutsetningen vesentlig. Kjøper skal ikke sitte med risikoen for at et engangsbeløp ikke strekker til når huset er åpnet.

Ulempen ved utbedring peker i samme retning. Asbestsanering krever graving utvendig og tilkomst til krypkjelleren fra utsiden. Retten fant det overveiende sannsynlig at boligen vil være ubeboelig mens arbeidet pågår, i motsetning til hva selger anførte. Omfattende sikkerhetstiltak ved asbestsanering er lite forenlig med at noen bor i huset samtidig.

Etter en samlet vurdering fant retten at manglene utgjør vesentlig avtalebrudd, og at kjøper har rimelig grunn til å si seg fri fra avtalen. Poenget som gjør saken særlig klar: de erkjente manglene alene, kombinert med arbeidet som må gjøres for å utbedre dem, ville vært tilstrekkelige. Det er primært asbestsaneringen – erkjent som nødvendig følgekostnad, ikke som selvstendig mangel – som driver den konklusjonen. Retten ville kommet til samme resultat uten tilleggsmanglene.

Linjen er den samme som i hevingssaken i Larvik, der samlede mangler og usikker utbedring ga heving, og i Egeninnsatsdommen. I Hybelkjøkkendommen var det en annen type mangel – ulovlige hybler – som gjorde prisavslag utilstrekkelig. Felles er Rt-2010-710: når prisavslag ikke gjenoppretter balansen, eller ikke er en adekvat reaksjon, er heving riktig.

Reklamasjonsfristen etter avhendingsloven § 4-13 andre ledd

Dette er sakens prinsipielle kjerne. Selger tapte ikke bare på innholdet. Selger tapte også på tidspunktet.

Etter avhendingsloven § 4-13 andre ledd taper kjøper retten til å heve dersom hun «ikkje gir seljaren melding om heving innan rimeleg tid etter at kjøparen vart kjent eller burde vorte kjent med mangelen». Nøytral reklamasjon etter § 4-19 er ikke det samme. Det løper en egen, særskilt frist for selve hevingsmeldingen. Selger anførte at fristen er den samme som etter § 4-19, at tre måneder er ytterkant, at kjøper kjente hevingsgrunnlaget i oktober 2024, og at erklæringen i februar 2025 – fire måneder senere – var for sen.

Retten avviste det. Fristens utgangspunkt er normalt da kjøper ble kjent eller burde være kjent med mangelen. Fristen kan likevel ikke begynne å løpe før omfanget og betydningen av manglene i noen utstrekning er klarlagt. Tingretten sluttet seg til Borgarting lagmannsrett i LB-2021-122100: et hevingskrav kan først fremsettes etter at det er avdekket mangler som samlet sett gir grunnlag for et slikt krav. Fristen løper ikke før kjøper har et noenlunde forsvarlig grunnlag for å kreve heving. Der utbedringsomfang og kostnader inngår i vesentlighetsvurderingen, og disse ikke er innlysende, må kjøper få anledning til grunnleggende avklaringer før det kan forventes at hun erklærer heving.

På tidspunktet for de tre nøytrale reklamasjonene var det ikke avdekket at manglene var av et slikt omfang at heving var forsvarlig. Første reklamasjon 13. september nevnte kritiske feil ved grunnmuren. Det vesentlige av de faktiske forholdene kom med andre reklamasjon 14. oktober og første befaringsnotat fra kjøpers sakkyndige. Omfanget i form av kostnader og arbeidsbyrde var likevel ikke klarlagt. Usikkerheten knyttet seg særlig til asbest. Mycoteam-rapporten 19. desember 2024 påviste asbest. Fiskebeck-overslaget 29. januar 2025 ga tall på saneringen. Heving 18. februar 2025 kom meget raskt etter at kostnader og omfang var vurdert. De suksessive reklamasjonene hadde holdt selger løpende orientert. At de tre første bare reserverte prisavslag og erstatning, og ikke heving, var ikke avgjørende. På det tidspunktet hadde kjøper ikke forsvarlig grunnlag for å heve.

Indre og Østre Finnmark tingrett bygget altså på LB-2021-122100 om når klokken starter. Høyesterett har senere behandlet samme bestemmelse i HR-2026-1307-A. Denne artikkelen gjengir tingrettens anvendelse i den konkrete saken.

Den praktiske lærdommen er todelt. For det første: nøytral reklamasjon tidlig, og nye reklamasjoner etter hvert som mer avdekkes, beskytter kravet og holder selger informert. For det andre: du taper ikke hevingsretten bare fordi du først reserverer prisavslag. Du taper den hvis du venter urimelig lenge etter at du har et forsvarlig grunnlag. Når asbest, råte bak eternitt eller ukjent utbedringskostnad er det som gjør heving aktuelt, starter den særskilte fristen først når det grunnlaget er noenlunde på plass – ikke den dagen du så en sprekk i kjelleren.

Hva fikk kjøperen tilkjent?

Domsslutningen gir kjøper medhold i heving, restitusjon, erstatning og sakskostnader. Selger og de tre co-assurandørene er solidarisk ansvarlige.

Kjøpet heves. Mot overføring av hjemmelen skal selgersiden betale 2 850 000 kroner. Utgangspunktet er kjøpesummen på 3 100 000 kroner. Retten gjør skjønnsmessig fradrag for bofordel med 250 000 kroner, basert på 15 000 kroner per måned i gjengs leie med fradrag for kommunale avgifter og lignende. Forsinkelsesrenter løper av hele kjøpesummen på 3 100 000 kroner fra 18. mars 2025 – 30 dager etter hevingserklæringen – til betaling skjer, jf. avhendingsloven § 7-3. Renten løper uten fradrag for bofordelen.

Erstatning: 307 832 kroner. Manglene falt innenfor selgers kontrollansvar etter § 4-14, jf. § 4-5. Det alt vesentlige var synlig for selger og/eller selgers takstmann. Tapspostene er direkte tap; skyldvurdering er derfor ikke nødvendig.

Selger anførte at dokumentavgift og flytting mangler årsakssammenheng, og at påkostninger ikke erstattes krone for krone. Retten fant åpenbar årsakssammenheng: uten mangler ville kjøper bare betalt avgift og flytting én gang. Med heving må hun gjøre det på nytt. Påkostningene – utbedring av vinduer og tak – erstattes med nåverdien av berikelsen for selger ved tilbakeføring, skjønnsmessig 150 000 kroner, ikke med faktiske utlegg. Avsavnsrente kompenserer for at selger har disponert kjøpesummen fra overtakelse 22. august 2024 til forsinkelsesrentene startet 18. mars 2025.

Sakskostnader: 469 626 kroner. Kjøper vant saken, jf. tvisteloven § 20-2. Selgers forlikstilbud på 1 000 000 kroner – knapt over det erkjente prisavslaget – ga ikke grunnlag for fritak. Salæret ble skjønnsmessig redusert fra 645 081 kroner til 400 000 kroner inkl. mva. Reise og opphold, sakkyndigutgifter og rettsgebyr ble tilkjent i tillegg.

Samlet utgjør tilkjennelsen 2 850 000 kroner av kjøpesummen, erstatning på 307 832 kroner og sakskostnader på 469 626 kroner – over 3,6 millioner kroner – pluss forsinkelsesrenter av 3 100 000 kroner fra 18. mars 2025. Selger, HDI Global Specialty SE, SCOR Europe SE og Newline Europe er solidarisk ansvarlige.

Hva betyr dette for deg som boligkjøper?

Alvorlige feil i krypkjelleren kan gi rett til å heve boligkjøpet. En 52 år gammel bolig gir ikke selger fritt leide. Alder inngår i forventningsvurderingen etter § 3-2, men deformasjoner, null bæreevne og råte bak eternitt ligger over det en kjøper med rimelighet må tåle – særlig når boligen er solgt som «gjennomgående oppgradert».

Tilstandsrapporten er ikke et skjold når den underrapporterer. Mørk TG2 på en Leca-vegg som skulle hatt TG3, et bilde av en råtten bærevegg uten beskrivelse, og en betongvegg i brudd som ikke er nevnt, er ikke forhold som går «tydelig frem». § 3-10 stenger da ikke kravet. Selger hefter for det takstmannen kjente eller måtte kjenne til.

Erkjent prisavslag på 31 prosent, som ikke er betalt, taler for heving – ikke mot. Selger kan ikke samtidig innrømme nær en tredel av kjøpesummen og hevde at manglene ikke er vesentlige. At beløpet ikke er utbetalt, understreker at prisavslag på papiret ikke er det samme som gjenoppretting.

Usikre utbedringskostnader svekker prisavslag som full løsning. Når asbestestimatene spriker fra 260 000 til 1 500 000 kroner, og råteomfanget er ukjent til eternitten er borte, er det selger – ikke du – som skal bære den usikkerheten. Heving kutter knuten.

Asbest som følgekostnad kan bære heving alene. Eternitt i en bolig fra 1972 er ikke automatisk mangel. Når platene likevel må vekk for å utbedre andre mangler, og saneringen gjør huset ubeboelig, inngår kostnaden og ulempen i vesentlighetsvurderingen. I denne saken ville de erkjente manglene og asbestsaneringen vært nok.

Reklamasjonsfristen for heving starter ikke ved første sprekk. Fristen etter § 4-13 andre ledd løper fra du har et noenlunde forsvarlig grunnlag – når omfang og betydning er klarlagt i den utstrekning vesentlighetsvurderingen krever. Suksessive, nøytrale reklamasjoner holder selger orientert uten at du må heve før du vet hva du hever på.

Sakskostnadene kan bli dekket, men salæret kan kuttes. Kjøper fikk 469 626 kroner. Retten reduserte salæret fra 645 000 til 400 000 kroner. Rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen dekker typisk mesteparten underveis. Boligkjøperforsikring gir fullere dekning.

Hva bør du gjøre hvis du oppdager feil?

Reklamer skriftlig til selger og megler så snart som mulig etter at du har oppdaget eller burde ha oppdaget forholdet. Avhendingsloven krever reklamasjon innen rimelig tid. I praksis bør den første, nøytrale reklamasjonen gå innen to til tre måneder. Den absolutte fristen er fem år fra overtakelse. I denne saken gikk første reklamasjon etter 22 dager. Ta forbehold om prisavslag og erstatning. Du trenger ikke å kreve heving i første brev – men du må ikke vente urimelig lenge etter at du har forsvarlig grunnlag.

Send nye reklamasjoner etter hvert som sakkyndige avdekker mer. Tre suksessive reklamasjoner holdt selger informert her, og retten vektla det. La rapportene følge med.

Innhent sakkyndig vurdering som dokumenterer både tilstand og kostnad. Når krypkjeller, eternitt eller bærende konstruksjoner er i bildet, kan du trenge mer enn én fagperson: bygningssakkyndig, og ved mistanke om asbest et laboratorium. Mycoteam-rapporten og Fiskebeck-overslaget var det som ga forsvarlig grunnlag for heving. Vent ikke med å kartlegge omfanget.

Kontakt advokat tidlig, også før du vet om heving er aktuelt. De fleste har rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen som dekker mesteparten av advokatutgiftene etter egenandel. Har du boligkjøperforsikring, gir denne fullere dekning. Fristen etter § 4-13 andre ledd er en egen felle; det er den en advokat skal hjelpe deg å unngå.

Ønsker du en gratis saksvurdering? Fyll ut webskjemaet på Oslo Advokatkontor. Nye sakshenvendelser tar vi primært imot der.

Ofte stilte spørsmål om heving og reklamasjonsfrist

Hva betyr heving av boligkjøp?

Heving innebærer at kjøpet reverseres. Du leverer boligen tilbake, og selger betaler tilbake kjøpesummen. Det kan gjøres fradrag for den nytten du har hatt av å bo der (bofordel/bonytte). I denne saken ble bofordelen skjønnsmessig satt til 250 000 kroner, basert på 15 000 kroner per måned. Heving krever «vesentlig avtalebrudd» etter avhendingsloven § 4-13. Terskelen er høyere enn for prisavslag.

Når begynner fristen for å heve å løpe?

Etter § 4-13 andre ledd må du gi selger melding om heving innen rimelig tid etter at du ble kjent eller burde blitt kjent med mangelen. Indre og Østre Finnmark tingrett, i tråd med LB-2021-122100, la til grunn at fristen ikke løper før omfanget og betydningen er noenlunde klarlagt, slik at du har et forsvarlig grunnlag for å kreve heving. I denne saken var det asbestpåvisningen og kostnadsoverslaget som ga det grunnlaget. Heving 20 dager etter overslaget var i tide, selv om første reklamasjon lå fem og en halv måned tilbake.

Kan jeg heve når jeg først bare reserverte prisavslag?

Ja. De tre nøytrale reklamasjonene tok forbehold om prisavslag og erstatning, ikke heving. Retten fant at det ikke var avgjørende. På det tidspunktet var det ikke avdekket at manglene ga forsvarlig grunnlag for heving. Du taper ikke hevingsretten bare fordi første brev ikke bruker ordet heving. Du kan tape den hvis du venter for lenge etter at grunnlaget er på plass. En nøytral reklamasjon etter § 4-19 avbryter den alminnelige fristen; heving krever i tillegg en egen melding.

Kan jeg heve når tilstandsrapporten viste TG2 og ikke TG3?

Ja, når graderingen er for lav eller beskrivelsen mangler. En TG2-gradering kommuniserer avvik som skal overvåkes eller utbedres lokalt – ikke akutt kollapsfare. Leca-veggen skulle hatt TG3. Den råtne treveggen var fotografert uten at null bæreevne var beskrevet. Betongveggen i brudd var ikke nevnt. Slike forhold går ikke «tydelig frem» etter § 3-10. Kjøper kan legge rapporten til grunn og reklamere når virkeligheten viser seg å være en annen.

Hva er forskjellen på prisavslag og heving?

Prisavslag etter § 4-12 innebærer at du beholder boligen og får økonomisk kompensasjon, typisk utbedringskostnadene. Heving etter § 4-13 reverserer hele kjøpet. I denne saken erkjenner selger 960 000 kroner i prisavslag – 31 prosent av kjøpesummen – uten å ha utbetalt det. Retten fant at selv de erkjente manglene, særlig asbestsaneringen som gjør huset ubeboelig under arbeidet, og de sprikende kostnadsestimatene, gjorde prisavslag til en for svak reaksjon.

Hvem dekker advokatutgiftene?

De fleste har rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen som dekker typisk 80 prosent etter egenandel. Boligkjøperforsikring gir fullere dekning. Vinner du saken, plikter motparten normalt å dekke rimelige og nødvendige sakskostnader etter tvisteloven § 20-2. Her ble kjøper tilkjent 469 626 kroner. Salæret ble redusert fra 645 081 til 400 000 kroner. Egenandelen på 4 000 kroner ble erstattet som del av hevingsoppgjøret.

Hva hvis selger erkjenner et stort prisavslag, men ikke betaler?

Da er erkjennelsen et bevis for omfanget, ikke et oppgjør. I denne saken erkjenner selger 960 000 kroner og har likevel ikke utbetalt beløpet. Retten vektla de erkjente kostnadene i hevingsvurderingen og kom til at de i seg selv ville vært tilstrekkelige. Et erkjent, ubetalt prisavslag er ikke et argument mot heving. Det er et argument for at du har rimelig grunn til å si deg fri.

Advokat boligtvist – vi bistår kjøpere i hele Norge

Oslo Advokatkontor AS har i over 20 år bistått boligkjøpere i tvister mot selgere og forsikringsselskaper. Fra kontoret i Sandvika betjener firmaet klienter i Oslo, Bærum, Asker, Drammen og hele Norge – herunder Finnmark. Teamet består av ni advokater som utelukkende arbeider med boligtvister.

Dommen er en prinsipiell avklaring av hevingsfristen etter § 4-13 andre ledd, og av når underrapporterte feil i krypkjelleren og usikre utbedringskostnader gir grunnlag for å si seg fri fra kontrakten. Oslo Advokatkontor AS har nylig vunnet heving i Hybelkjøkkendommen i Borgarting, hevingssaken i Larvik og Egeninnsatsdommen. Spesialiseringen innen boligtvister sikrer kjennskap til rettspraksis, forsikringsselskapenes argumentasjon og strategier for å vinne frem – også når selger erkjenner et stort prisavslag og likevel nekter heving, og når fristen etter § 4-13 andre ledd trekkes inn som forsvar.

Ønsker du en gratis saksvurdering? Fyll ut webskjemaet på Oslo Advokatkontor. Nye sakshenvendelser tar vi primært imot der. Du kan også ringe 400 19 400. De fleste klienter har rettshjelpsforsikring som dekker advokatutgiftene.

Kontaktinformasjon

Oslo Advokatkontor AS
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
Telefon: 400 19 400
E-post: post@oslo-advokatkontor.no

Glenn Ulrik Halvorsen – Partner: glenn@oslo-advokatkontor.no eller mobil 951 60 000