Meny
mail E-post

Ny advokatlov – til utenlandske investorers beste?

3. desember 2020

Debattinnlegget i Finansavisen den 20.11.2020, hvor LIGLs advokat Tidemann og Help Forsikring ASs adm.dir. Dolven hevder den nye advokatloven må åpne for at ikke-advokater kan eie advokatfirmaer, kan ikke stå uimotsagt.

Deres hovedpåstand ser ut til å være at det er et behov for innovasjon i advokatbransjen, og at eksterne eiere vil tilføre “nødvendig kapital”. De sier ikke konkret hva denne kapitalen skal brukes til, eller hvorfor det er nødvendig med eksterne eiere for å oppnå det kapitalen skal betale for.

At det er et stort behov for ekstern kapital i norske advokatfirmaer, samsvarer dårlig med at de 20 største advokatfirmaene i Norge omsatte for 10,4 milliarder kroner i 2019. Generelt er inntjeningen i advokatfirmaer god. Firmaer som ønsker å satse på teknologisk nyvinning kan betale for dette uten at det er nødvendig å vanne ut eierstrukturen. Partnere står fritt til å bruke overskuddet på innovasjon fremfor personlig utbytte.

Uavhengighet er et av de viktigste prinsippene for advokater. Ifølge de advokatetiske reglene, som gjelder for alle advokater, skal advokaten ikke la seg påvirke av klienten selv, uvedkommende hensyn, personlige interesser eller press utenfra. En advokat som ikke er tilstrekkelig uavhengig kan vanskelig representere klienten på best mulig måte.

Et fundamentalt problem med Tidemanns og Dolvens ønske om eksterne eiere er at det går ut over kravet til advokatenes uavhengighet. Eksterne eiere – investorer – vil ha størst mulig avkastning på sine investeringer. Dette kan gå ut over klientens interesser. Da hjelper det ikke at advokatfirmaet har brukt ekstern kapital til å utvikle en tjeneste som gjør at klienten kan fylle ut juridiske dokumenter selv, f.eks. som LIGLs robot Ida.

Oslo Advokatfirma AS bistår mange boligkjøpere i eierskiftetvist mot selger og selgers forsikringsselskap. Vi ser daglig interessekonfliktene som følge av manglende uavhengighet hos advokater som jobber i eller på vegne av boligkjøperforsikringsselskaper, som bl.a. HELP som Dolven representerer. Boligkjøperforsikringsselskapene i Norge har ofte en opak eierstruktur via utenlandske eiere.

Problemet er som følger: Boligkjøperforsikringsselskaper skal dekke boligkjøpers advokatutgifter ved tvist mot selger. Forsikringsselskapene bruker enten egenansatte advokater, eller har satt ut advokatoppdraget til et “eksternt” selskap for å skape en maske av uavhengighet. Klienten betaler for bistanden kun én gang, nemlig idet polisepremien betales når boligen kjøpes. Boligkjøperforsikring koster opptil kr 15.000. Dette tilsvarer omtrent 7 timers advokatbistand. Jo mer boligkjøperforsikringsadvokatene må jobbe for sin “klient”, jo mindre blir fortjenesten for forsikringsselskapet som står bak, og som betaler lønnen til advokaten. Boligkjøperforsikringsselskapene har derfor en egeninteresse i at saker som ikke er lette å vinne, ikke forfølges videre. Selv om klienten kan få medhold, er det stor risiko for at forsikringsselskapet ikke får tilbakebetalt advokatkostnadene fra motparten.

Flere av klientene hos Oslo Advokatkontor AS har tidligere vært bistått av advokater tilknyttet boligkjøperforsikringsselskaper. Mange av disse klientene sier de opplevde at boligkjøperforsikringsadvokaten forsøkte å snakke dem fra å gå videre med sin sak, eller til og med nektet dem å gå videre med saken og avviste forsikringsdekning. I flere av disse sakene har vi klart å få til et godt resultat for vår klient. Slik håndtering fra boligkjøperforsikringsselskapenes side er en uetisk og urettmessig sabotasje av alminnelige boligkjøperes rettigheter, for å øke profitten til boligkjøperforsikringsselskapenes eksterne eiere.

Når en boligkjøperforsikringsadvokat avviser en klients sak, slik at forsikringsselskapet ikke skal tape penger, er dette ikke bare i strid med kravet til advokatens uavhengighet. Det er også i strid med en advokats plikt til å fullføre et oppdrag vedkommende har påtatt seg.

Praksisen til boligkjøperforsikringsselskapene viser at Tidemanns og Dolvens utsagn om at kun de rikeste og fattigste har råd til advokattjenester, vil fortsatt være riktig med eksterne eiere. Praksisen viser også at tanken om at eksterne eiere skal gjøre juridiske tjenester mer tilgjengelig for folk flest, er innbilt.

Vår erfaring er at advokater i slike boligkjøperforsikringsselskaper ikke gjør en best mulig jobb for sine klienter, nettopp på grunn av deres manglende uavhengighet fra forsikringsselskapet. Til tross for at flere av advokatene i boligkjøperforsikringsselskaper er tildelt kritikk av Advokatforeningens disiplinærmyndighet for at de ikke har organisert sin advokatvirksomhet på en fri og uavhengig måte, fortsetter de å nyte godt av den øvrige advokatstandens rettskaffenhet.

Både Advokatlovutvalget, Advokatforeningen, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Justis- og beredskapsdepartementet og flere advokater er imot at ikke-advokater kan eie advokatfirmaer. Oslo Advokatkontor AS støtter motstanden mot eksterne eiere, særlig fordi dette setter advokatens uavhengighet på prøve, og kan gå ut over klientens interesser.

Gratis saksvurdering

Ring +47 400 19 400 eller fyll inn skjemaet under.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.