I en dom av 30.06.2020 fra Hålogaland lagmannsrett (LH-2019-188099-2) er tre privatpersoner dømt til å betale over kr 9 000 000 i erstatning. Bakgrunnen er deres klanderverdige handlinger i forbindelse med byggingen av en tomannsbolig. Feilene var så alvorlige og kostbare at det var billigere å rive boligene og bygge dem opp igjen enn å reparere feilene.

Nærmere om saken – bruk av ikke-preaksepterte produkter

En av de dømte, Karlsen, kjøpte en boligtomt i 2013. Sammen med de to andre dømte, Norby og Eriksen, bygde de en tomannsbolig som skulle selges videre.

Maxihus AS, hvor Karlsen var daglig leder og styreleder, var ansvarlig søker.

Nordby var bl.a. ansvarlig for prosjekteringen av konstruksjonssikkerheten.

Når det gjelder konstruksjonssikkerheten, skulle bygget opprinnelig oppføres som en betongkonstruksjon. Det ble senere bestemt at det skulle brukes såkalte SIP-elementer i stedet. Dette selv om SIP-elementene ikke var preaksepterte løsninger, og selv om de manglet produktgodkjenning i Norge. Det ble ikke foretatt noen forsvarlig prosjektering med bruk av SIP-elementene som bærende konstruksjon.

Eriksen var aksjonær og styreleder i SIP Norge AS, selskapet som leverte SIP-elementer som ble brukt som bærende konstruksjoner i stedet for betongelementer. Eriksen skulle også montere råbygget med SIP-elementer.

Kontec AS, hvor Karlsen var daglig leder og styreleder, kjøpte etter hvert eiendommen, og solgte boligene videre.

Boligkjøperne oppdaget en rekke alvorlige mangler etter at de overtok. De tok ut søksmål mot selgerselskapet Kontec AS. Kontec svarte med å slå seg selv konkurs. Det ble da tatt ut stevning mot SIP Norge AS, som også svarte ved å slå seg konkurs. Boligkjøperne tok derfor ut stevning mot Eriksen personlig (som hadde ledende roller i SIP Norge), Karlsen personlig (som hadde ledende roller i Kontec) og Norby personlig.

Personlig ansvar for Eriksen

Eriksen ble dømt til personlig ansvar både fordi han hadde ledende roller i firmaet som solgte SIP-elementene (SIP Norge). Og fordi han som byggmester hadde totalentreprenøransvaret for å montere råbygget med SIP-elementene.

Eriksen visste at SIP-elementene ikke hadde produktgodkjenning og at de ikke var preaksepterte for bruken i dette bygget. I tillegg var Eriksen klar over at lisensgiveren i England var bekymret over kvaliteten på de SIP-elementene som ble produsert i Norge.

Fra lagmannsrettens dom siteres følgende:

«Retten legger etter dette til grunn at saksøkerne har sannsynliggjort at Eriksen med vitende og vilje har satt opp et råbygg med ikke godkjente materialer uten at det forelå prosjektering. Bruken av de aktuelle materialene, kombinert med manglende dokumentasjon, gjør det etter rettens mening også usannsynlig at det noen gang vil bli mulig å få ferdigattest på bygget.»

Eriksens handlinger og unnlatelser som byggmester og styreleder i SIP Norge AS ble karakterisert som sterkt klanderverdig og et markert avvik fra normal aktsom opptreden.

Personlig ansvar for Karlsen

Karlsen hadde en sentral rolle i oppføringen av tomannsboligen. Både som opprinnelig eier av tomten, som sentral aktør i selskapene som eide og bygde boligene, og som ansvarlig søker og tiltakshaver overfor kommunen.

Karlsen ble særlig kritisert for at boligene opprinnelig skulle bygges med tradisjonelle betongelementer. Det ble senere besluttet å bruke SIP-elementer som bærende konstruksjon i stedet for betong. SIP-elementene var en ny type byggeelementer, lite brukt i Norge, ikke godkjent som preakseptert løsning, og hadde ikke nødvendige produktgodkjenninger.

I tillegg hadde Karlsen fått flere bekymringsmeldinger fra andre håndverkere om at det kunne være noe alvorlig galt med bygget, bl.a. at det var svært skjevt, og at det manglet lydisolering.

Lagmannsretten sa seg enig i tingrettens vurdering:

«Med den ovennevnte bakgrunn er det etter rettens mening grovt uaktsomt at Karlsen som tiltakshaver, daglig leder i ansvarlig søker, representant (styreleder og aksjonær) for selger, og for øvrig som en sentral aktør i prosessen, ikke har sørget for eller forsikret seg om at bygget er prosjektert og ført opp med materialer som er godkjente for bruk i Norge.»

Som ansvarlig søker skulle Karlsen ha informert kommunen om Nordby ikke lenger skulle være ansvarlig prosjekterende, og sørget for å få inn en ny med ansvarsrett. Forsømmelsen førte til at en helt sentral oppgave ikke var belagt med ansvar. Og at kommunen ga midlertidig brukstillatelse på uriktig grunnlag. Karlsen hadde heller ikke tegnet noen form for forsikring. Dette var også forhold som talte for erstatningsansvar.

Personlig ansvar for Nordby

I byggeprosjektet var Nordby bl.a. ansvarlig prosjekterende, ansvarlig kontrollerende og ansvarlig for prosjektering av konstruksjonssikkerhet og underlag for grunnarbeider. Han hadde ikke noe direkte kontraktsforhold med kjøperne, men måtte likevel betale erstatning.

Det var altså Nordby som hadde ansvaret for å prosjektere konstruksjonsløsningen. Opprinnelig var denne prosjektert som en betongkonstruksjon, men ble senere endret til SIP-elementer. Denne endringen var Nordby klar over. Likevel meldte han ikke fra til kommunen om at det ble valgt en annen løsning enn den han hadde prosjektert. Boligen ble heller ikke omprosjektert med SIP-elementene som grunnlag for bæringen.

Lagmannsretten skriver:

«Nordby har ikke gitt uriktige opplysninger, men latt kommunen være i den tro at han var ansvarlig prosjekterende for bærende konstruksjoner. Han har dermed medvirket til at Maxihus ble gitt midlertidig brukstillatelse på sviktende grunnlag.»

Lagmannsretten mente skaden ikke ville skjedd dersom Nordby hadde varslet kommunen, og mente han også derfor var erstatningsansvarlig. Heller ikke Nordby hadde tegnet noen form for forsikring.

Konklusjon

De som bygde boligene håpet antageligvis å spare noen kroner på å bruke et nytt og uprøvd bæreelement fremfor tradisjonell betong. I stedet for endte de opp med å måtte betale over kr 9 200 000 i erstatning og sakskostnader til de to boligkjøperne, pluss forsinkelsesrenter.

Angående den klanderverdige oppførselen til de tre, siterer lagmannsretten tingretten:

«Alle de tre saksøktes uaktsomhet har slik retten vurderer det vært en nødvendig betingelse for at bygget ble oppført med grunnleggende mangler. Hvis hver og en av de saksøkte hadde utført sine oppgaver og roller på en aktsom måte, ville det blitt klargjort at bygget de facto er oppført med ikke godkjente materialer og uten prosjektering, med de følger dette har fått for byggets egenskaper. Bygget ville ikke blitt oppført slik det er hvis de tre saksøkte hadde opptrådt aktsomt, og saksøkernes tap ville vært unngått.»

Refleksjoner

Dommen føyer seg inn i rekken av flere avgjørelser som viser at man kan pådra seg erstatningsansvar dersom man ikke er sitt ansvar bevisst overfor kommunen.

Den er også en av mange eksempler på at man dessverre ikke kan stole på egenerklæringssystemet som plan- og bygningslovgivningen legger opp til.

Dommen illustrerer videre hvorfor det er viktig å bruke preaksepterte løsninger når man skal gjøre bygningsmessige arbeider. At en løsning er preakseptert, betyr at løsningen er så godt dokumentert på forhånd at man ikke trenger å lage ny dokumentasjon for det konkrete prosjektet. Eksempelvis for å dokumentere bæreevne, levetid, påvirkning av minusgrader etc. En preakseptert løsning vil oppfylle funksjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK). Hvis man skal fravike preaksepterte løsninger, må det dokumenteres grundig at den alternative løsningen er fullgod. Det skjedde ikke i denne saken, men bedrøvelige følger.

For boligkjøpere er det positivt at personene bak useriøse entreprenørselskaper kan bli personlig erstatningsansvarlige. Når beløpet som skal betales er så betydelig som i denne saken, oppstår imidlertid spørsmålet om personene rent faktisk har mulighet til å betale.

Hvor intet er å hente, har selv keiseren tapt sin rett.

Dersom du som entreprenør eller håndverker har fått krav mot deg etter å ha oppført en bolig, eller som boligkjøper har oppdaget feil og mangler ved din eiendom. Kan du ta kontakt for å få en gratis vurdering av din sak. Ta kontakt med Oslo Advokatkontor AS