IMG_7483 - Falsk forklaring - Oslo Advokatkontor. Foto: Glenn Ulrik Halvorsen

Erstatningsplikt for falsk forklaring

Som vitne i en rettssak har man plikt til å forklare seg sannferdig og fullstendig. Dette gjelder enten man er saksøker, saksøkt, sakkyndig eller et vanlig vitne. Å forklare seg feil, såkalt mened, kan bl.a. føre til fengsel, bot eller erstatningsansvar.

Av
Advokat Torstein Bø

Del artikkelen

Før man skal avgi forklaring i en rettssal, formaner dommeren at man må forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Man skal ha respekt for domstolen. Man skal kunne stole på at parter og vitner forklarer seg sant. Derfor kan det slås hardt ned på den som ikke snakker sant i rettssalen.

Konsekvenser av uriktig og mangelfull forklaring

De fleste er kjent med at det å forklare seg usant til en dommer kan føre til straff.

En uriktig forklaring kan føre til et uriktig domsresultat. Dette kan føre til at saken kan gjenopptas til ny behandling.

En tredje konsekvens av det å gi uriktig eller ufullstendig forklaring, er at det kan føre til erstatningsansvar. Forutsetningen er at saksøkeren eller den saksøkte påføres et økonomisk tap på grunn av forklaringen.

Nedenfor skal vi se litt nærmere på de ulike konsekvensene av uriktig forklaring. Fokuset i denne artikkelen er særlig erstatningsansvaret som kan følge av at man uaktsomt forklarer seg feil eller mangelfullt.

Straffansvar

Det er viktig at man kan stole på at vitner forklarer seg sant i en rettssal. Derfor reageres det strengt mot det å forklare seg uriktig. Å snakke usant i vitneboksen kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Dette følger av straffeloven § 221. 

Som hovedregel må man sone en fengselsstraff. Man kan også ilegges bot, som kan være høy. I 2016 dømte Høyesterett et firma til å betale kr 6 millioner i bot fordi daglig leder bevisst hadde forklart seg falskt.

Å få noen straffet for uriktig forklaring kan imidlertid være vanskelig. Det gjelder et strengt beviskrav for straffbare handlinger. Det betyr at det skal mye til for å bevise at noen har forklart seg uriktig.

Gjenopptagelse

Dersom det er avsagt en uriktig dom på grunn av et vitnes uriktige forklaring, kan dette være grunnlag for gjenopptagelse av saken. Det er imidlertid strenge vilkår for å få til dette. Den falske forklaringen må ha hatt innflytelse på saken. Videre må det bevises at vitnet med vilje har avgitt falsk forklaring. Det skal mye til for å få saken sin gjenopptatt på dette grunnlaget.

Erstatningsansvar

Man kan også bli erstatningsansvarlig for det økonomiske tapet noen blir påført som følge av en uriktig eller ufullstendig forklaring.

Beviskravet i en slik situasjon er lavere. For å dømme noen til straff må man være overbevist om (la oss si minst 95 % sikker på) at vedkommende med vilje forklarte seg feil. For å dømme noen til å betale erstatning, er det nok med sannsynlighetsovervekt. Det betyr at det må være mer sannsynlig at den falske forklaringen har ført til en dom som ikke var riktig, enn at den ikke har gjort det.

Det er en forutsetning at forklaringen har påført saksøker eller saksøkte et økonomisk tap.

Lagmannsretten påla et vitne erstatningsplikt

I en dom fra 2018 (LH-2011-199229-3) kom Hålogaland lagmannsrett til at en part som hadde forklart seg feil måtte betale erstatning til motparten. Vedkommende hadde ikke forklart seg uriktig med vilje. Parten som hadde tapt penger mente at vedkommende ikke hadde vært aktsom nok i sin forklaring.

Beviskravet for et slikt erstatningskrav er lavere enn for å idømme vedkommende straff eller for å få gjenopptatt saken. Det holder med sannsynlighetsovervekt. Med andre ord må det være mer enn 50 % sannsynlig at den uriktige forklaringen har ført til et økonomisk tap.

Lagmannsretten kom til at det var sannsynlighetsovervekt for at forklaringen hadde fått dommeren til å legge til grunn feil utgangspunkt. Dette hadde ført til et uriktig domsresultat, som hadde ført til et økonomisk tap for motparten.

Momenter som lagmannsretten la vekt på, var bl.a. at vitnet hadde gitt uriktige opplysninger til en sakkyndig, og lot være å korrigere disse. Vitnet hadde lest gjennom skrivet/rapporten fra den sakkyndige, uten å rette opp feil. Den sakkyndige hadde ikke hadde gjort egne undersøkelser, noe vitnet lot være å opplyse om. Det fantes ikke relevant forskning som støttet vitnets syn, noe vitnet visste. Vitnet innrømmet at han ikke hadde sjekket om hans påstander var riktige. Vitnet hevdet senere at han ville gitt riktige opplysninger dersom han ble spurt om det, men at ingen spurte. Dette viser at man har en plikt til å forklare seg fullstendig uoppfordret.

Lagmannsretten kom til at vitnet hadde forklart seg om noe han ikke var sikker på om stemte eller ikke, uten å tilkjennegi at han ikke var sikker. Dette førte til at dommeren la til grunn feil utgangspunkt, som igjen ledet til at motparten tapte penger.

Vitnet hadde ikke hadde vært aktsom nok i sin forklaring. Dette til tross for at han var kjent med at han måtte forklare seg sant og redelig, og at han kunne og burde ha forklart seg annerledes. For dette måtte vitnet betale erstatning til den parten som hadde tapt penger på grunn av forklaringen.

Betydning for eierskiftesaker

Årsaker til at alternative sannheter presenteres

Oslo Advokatkontor AS har stor erfaring med boligtvister mellom kjøpere, selgere og boligselgersidens forsikringsselskaper. Vi erfarer dessverre altfor ofte at mange aktører i eierskiftetvister ikke forklarer seg ærlig i rettssalen.

Selgere kan forsøke å unngå å bli holdt ansvarlig for feil og mangler som de egentlig kjente til. Blir selger trodd på at de visste mindre enn de egentlig gjorde, kan det føre til at han/hun må betale mindre til kjøper. Kanskje trenger han/hun ikke å betale noe i det hele tatt. Selger kan også forklare seg usant for å unngå et regresskrav fra sitt forsikringsselskap.

Kjøperes motivasjon for å pynte på sannheten kan f.eks. være for å få mer penger enn han/hun egentlig har krav på.

Meglere kan selv bli holdt erstatningsansvarlige dersom de har gitt uriktige opplysninger til boligkjøper på visning. For å unngå å bli holdt ansvarlig, kan de tilpasse forklaringen sin. De kan også føle lojalitet til sin oppdragsgiver – selgeren. Dette kan også gjøre at megler føler han/hun må forklare seg falskt.

Også takstmenn og andre sakkyndige kan forklare seg mangelfullt. De kan f.eks. forklare seg uriktig om hvilke observasjoner og funn de har gjort, hvilke utbedringsmetoder som vil gi et tilfredsstillende resultat, hvor mye utbedringene vil koste osv. I eierskiftetvister engasjerer boligselgerforsikringsselskapene ofte de samme takstmennene. Disse får med andre ord en stor del av sin inntekt fra forsikringsselskapene. For å bevare et godt forhold til sin oppdragsgiver, kan de forklare seg til fordel for boligselgerforsikringsselskapet.

Konsekvenser av feil forklaringer

Forsikringsselskapenes takstmenn redegjør ofte for mindreverdige reparasjonsmetoder og urealistisk lave reparasjonskostnader. Vurderingen er ofte underbygget av pristilbud fra en av forsikringsselskapenes «faste entreprenører». Pristilbudet pleier å være påfallende lavt.

Boligkjøper skal ikke ha mer penger enn nødvendig for å reparere feilen. Dommere legger derfor ofte til grunn prisene fra selgers forsikringsselskaper når prisavslaget skal bestemmes, fordi disse kostnadene er lavest. Problemet oppstår når prisene retten har lagt til grunn viser seg å ikke være reelle. Når feilene skal utbedres, viser den faktiske kostnaden seg å være høyere enn det retten har lagt til grunn.

Dersom boligkjøper senere forsøker å takke ja til tilbudet som dommeren har lagt til grunn, er svaret at det aktuelle firmaet ikke har kapasitet, at skjulte forbehold i tilbudet medfører at prisen blir en helt annen e.l. Pristilbudet er med andre ord ikke reelt.

Oppsummering

Å forklare seg uriktig eller mangelfullt i retten kan føre til betydelige økonomiske tap.

L1020907-1276 - advokat Torstein Bø i Oslo Advokatkontor AS. Foto: Glenn Ulrik Halvorsen
Advokat Torstein Bø i Oslo Advokatkontor AS. Foto: Glenn Ulrik Halvorsen

Straffeforfølgelse er sjelden aktuelt for boligkjøpere/boligselgere. Beviskravet er høyt. En straff for vitnet vil ikke endre at kjøperen/selgeren har lidt et økonomisk tap.

Gjenopptagelse er mer aktuelt i slike saker. Også her er beviskravet høyt. Derfor gjenopptas slike saker sjelden.

Det tredje alternativet er å kreve erstatning fra det vitnet som ikke har vært tilstrekkelig aktsom i sin vitneforklaring. Forutsetningen er at den uaktsomme forklaringen har ført til en feil dom, som har påført noen et økonomisk tap.

I dommen fra lagmannsretten nevnt over, ble vitnet som hadde forklart seg mangelfullt dømt til å betale ca. kr 20 millioner i erstatning, forsinkelsesrenter og sakskostnader.

Avgjørelsen fra lagmannsretten viser at det kan bli svært dyrt å forklare seg uriktig eller mangelfullt foran en dommer. Alle bør derfor lytte godt til, og følge, rettens formaning om å forklare seg sant og fullstendig.


Torstein Bø 
Advokat
E-post: torstein@oslo-advokatkontor.no
Mobil: (+47) 40 20 47 39

Del artikkelen
Advokat Torstein Bø

Del artikkelen