Idet vårt kontor oftere og oftere opplever at boligkjøpere får sin sak urettmessig avvist hos boligkjøperforsikringen, så kan det være på sin plass å kommentere et debattinnlegg i Finansavisen 07.12.2020. 

I Finansavisen 7. desember 2020 skrev adm dir Johan Dolven blant annet følgende i debattinnlegget:

«Vi er like opptatt som Wessel-Aas av å bevare advokatens uavhengige rolle. Lovverket må også i fremtiden sikre advokatens uavhengighet, med vanntette skott mellom eier og advokat. Advokaten er dessuten bundet av Regler for god advokatskikk, uansett arbeidsgiver. Er advokaten ansatt i et forsikringsselskap, er selskapet i tillegg underlagt Finanstilsynets kontroll, og har et sterkere sikkerhetsnett for klientene enn annen advokatvirksomhet eller jurister som tilbyr rettshjelp, blant annet gjennom egne klageordninger. Vi mener at alle som selger juridiske tjenester bør være underlagt det samme strenge profesjonsansvaret, krav om ansvarsforsikring og etisk regelverk: kort sagt, være advokater.»

Jeg vil kommentere debattinnlegget ved å vise til et konkret eksempel, som illustrerer en skyggeside/ konsekvens som ikke fremkommer i debatten.

Skillet mellom juridisk tjenester og advokat tjenester

Her vil jeg særlig påpeke og fremheve skillet mellom en juridisk tjeneste og en advokattjeneste. Dette illustrerer en utfordring som -i debattinnlegget – omtales som «[å] være advokater» For øvrig vises til debatten i sin videre bredde knyttet til eierskap. Hvor det blant annet snakkes om å tilgjengeliggjøre advokattjenester, lavere priser og hvilken positiv virkning utvikling kan medføre med ekstern kapital.

Kommentaren vil også ha en slagside til -og berøre- sondringen mellom ansatte advokater som utfører interne oppgaver i boligkjøperforsikringsselskap, og ansatte advokater som de facto utøver advokattjenester for klienter. 

Min kommentar knytter seg her i hovedsak til det jeg opplever som manglende fokus på kvaliteten i det som kan karakteriseres som advokatprofesjonen. En juridisk tjeneste og en advokattjeneste er ikke homogene ytelser. En advokattjeneste er en profesjon, et utøvende håndverk. Det forventes høyere kvalitet og tilstedeværelse i en advokattjeneste enn det man kan påregne i en alminnelig tjeneste om juridisk rådgivning.

Reell uavhengighet er et sentralt nøkkelbegrep

At alle advokater er underlagt de samme formelle rammene gjennom advokatetiske regler, forsikring etc som det henvises til i debattinnlegget, er det vanskelig å være uenige i. Men likefullt vil det ikke være tilstrekkelig til at kvaliteten sikres.

Reell uavhengighet er et helt sentralt nøkkelbegrep i denne sammenhengen. Når det er sagt, så har ikke jeg tatt noen endelig stilling i eierskapsdebatten. Likevel ser jeg klare utfordringer med utenforstående eiere og arbeidsgivere med andre hovedinteresser enn klienten. En viss påvirkning vil et slikt eierskap medføre. Enten bevisst eller ubevisst.

En ansatt advokat i et firma med eiere som har sin hovedvekt av interesse utenfor klientens sak vil for mange være en utfordring. En indre (u)bevisst interessekonflikt hos ansatte kan ikke være helt ukjent. En ansatt som skal lykkes i f.eks et boligkjøperforsikringsselskap må balansere eiers/ledelsens/arbeidsgivers interesse på den ene siden og forsikringskundens/klientens interesse på den andre siden. En slik indre konflikt, synes kanskje ikke i ledelsesmøter eller i styrerommet, men den vil eksistere hos de ansatte i boligkjøpernes enkeltsaker. 

Selskapets profitt ligger i «combined ratio»

Selskapets profitt ligger i å søke best mulig «combined ratio». Følgelig innebærer det i sin enkleste form å selge mest mulig forsikring (premieinntekter), samtidig som kostnadene (driftskostnader og skadekostnader) ikke må overstige inntektene. 

Skadekostnader utgjør den klart største utfordringen i forsikring. Det er også der hvor man kan (og må) hente profitt, når markedet for nysalg er nådd sitt fulle potensiale. Skadekostnadene i kjøperforsikring består i blant annet av utgifter  til å dokumentere skader/ takstkostnader, bistå kunder m.m, kostnader til ansatte advokater. 

En god advokat i et forsikringsselskap vil måtte være dyktig på flere felt. Men jeg vil anta at nøkkelegenskapene vil være god kapasitet, for å behandle mange saker til en så lav kostnad som mulig. At selskapene vil benekte dette, for å rette fokuset mot mer positive sider er en forventet refleks, men det endrer ikke realitetene.

Jeg betviler heller ikke at forsikringsselskapene består av en rekke dyktige fagpersoner. Men advokatrollens evolusjon ved svekket faktisk reell uavhengighet vil imidlertid kunne bevege seg i retning av en redusert kvalitet på advokattjenesten («være advokat»). En kvalitet som ikke kan erstattes eller rettferdiggjøres med rettede emisjoner og innovative grep. 

Kapitaltilførsel og innovative grep til bransjen kan likefullt tilføres gjennom å tilby bransjeløsninger. I likhet med andre tjenester som tilbys fra utenforstående til advokater. 

– Et eksempel som illustrerer den daglige utfordringen boligkjøperne opplever, og det jeg oppfatter som svak kvalitet i det å “være advokat”

– advokat Tommy Ravndal i Oslo Advokatkontor AS

Anonymisert korrespondanse i saker hvor kjøper representeres av advokat fra boligkjøperforsikringen:

Saken knytter seg til en kunde som henvender seg til boligkjøperforsikringen, etter å ha kjøpt bolig og tegnet boligkjøperforsikring. Her gjengis anonymisert e-post korrespondanse.

Fra boligkjøperforsikringsadvokat til boligkjøper: 

«Før det foreligger et prisestimat på utbedring av de påberopte feilene, kan jeg ikke ta stilling til om vi kan anføre at boligen er i vesentlig dårligere stand enn hva kjøper kunne forvente.»  

Boligkjøperforsikringsadvokat retter samtidig nøytral reklamasjon til motpart. 

Motpart svarer:

«Det er kjøpersiden, som klagere som må bevise et rettmessig krav mot selger. Det bes om at kjøpersiden fremskaffer dokumentasjon som beskriver anførte forholdets årsak, omfang og eventuelle utbedringskostnader.» 

Boligkjøperforsikringsadvokat svarer til motpart: 

«Denne siden er i ferd med å innhente dokumentasjon rundt skadens årsak, omfang og de forventede utbedringskostnadene. Dette oversendes så fort det foreligger. Reklamasjon opprettholdes.» 

Men til tross for at boligkjøperforsikringsadvokat skriver til motpart at de vil innhente dokumentasjon, samt skriver til boligkjøper at boligkjøperforsikringsadvokaten ikke kan vurdere saken før det foreligger nærmere dokumentasjon/prisestimat – så avviser og avslutter likefullt advokaten saken overfor boligkjøperen.

I avslaget er det særlig to forhold man kan ta med seg i det videre.

• For det første så viser slik opptreden og avslag på bistand at boligkjøperforsikringsadvokat ikke har interesse av å bistå kunden i det videre eller å engasjere takstmann for å avklare de forholdene som advokaten innledningsvis selv mener må dokumenteres før man kan ta stilling til saken.

• For det andre avslår advokaten forsikringsdekning ved å legge vekt på et uriktig beviskrav.

Advokaten skriver i avslaget:

«Dekning under Boligkjøperforsikringen forutsetter at det er sannsynlighetsovervekt for at kravet vil føre frem. Det anses dessverre ikke å være tilfelle i denne saken.»

Her legges krav om «sannsynlighetsovervekt» til grunn. Dette er feil. Hvilket må være meget godt kjent for forsikringsselskapene. Finansklagenemnda har behandlet dette spørsmålet ved flere anledninger hvor slike selvdømmeklausuler, og vurderinger ikke står seg. 

Finkn 2017-433:

«Sannsynligheten for mangel kan ikke settes så høyt at det i realiteten tilsvarer beviskravet for medhold i retten. Forsikringsvilkårenes krav til sannsynlighet vil være oppfylt når det er en slik mulighet for å nå frem at saken kan betegnes som prosedabel ut fra de opplysninger som foreligger, jf. FinKN-2017-030» 

FinKN-2015-109, hvor det uttales følgende:

«Spørsmålet er om forsikringsvilkårene må forstås slik at forsikringen dekker kostnader til taksering i den hensikt å avklare om det foreligger mangel. Nemnda mener at dette er tilfellet. Selskapet kan ikke avslå dekning ved å vise til at sikrede ikke har dokumentert et mangelsgrunnlag, når utgifter til å avdekke dette er dekningsmessig. Først når dette er klarlagt, kan selskapet avgjøre hvilke skritt som skal tas i saken». 

Advokaten i boligkjøperforsikringen ivaretar ikke klientens interesser fullt ut

Boligkjøperforsikringsadvokaten avviser klienten videre bistand og innhenting av takst for avklaring av mangelspørsmålet. Dette til tross for at boligkjøperen til og med har dekket kostnader til en slik takst gjennom sin boligkjøperforsikring. En uavhengig advokat ville gjort en dårlig jobb dersom det ikke ble tatt grep for å innhente takst for å avklare mangelsgrunnlaget.

Hvordan kan man forsvare en slik opptreden fra en advokat, og samtidig påstå at advokaten ikke er berørt av at arbeidsgiver har en motstridende interesse enn den interessen kunden/boligkjøperen har?

Eksemplet er reelt og ikke unikt, og viser en svært praktisk nyanse i hva reell uavhengighet betyr for en advokat sin profesjonsutøvelse. Uavhengig fra arbeidsgivere eller eiere som har økonomiske interesser parkert i combined ratio. Selv om ikke ledelsen predikerer en slik opptreden, så vil den likevel utvikles mer eller mindre (u)bevisst hos den enkelte boligkjøperforsikringsadvokat. 

– Hvorvidt kunden i eksemplet har en sak eller ikke er ikke poenget. Poenget er at boligkjøperen ikke får advokatbistand gjennom en forsikring man har betalt for.

Det kan også stilles spørsmål om hvordan slik behandling kan være forenlig med boligkjøperforsikringene sine mangeårige markedsføring om at boligkjøperforsikring skal skape balanse mellom kjøper og selger.

Videre hevdes det i debattinnlegget at boligkjøperne/kundene er beskyttet ved at ansatte advokater må følge advokatetiske regler.

I henhold til Regler for god advokatskikk har for eksempel advokaten plikt til å fullføre oppdraget man har påtatt seg, hvis klient ønsker dette. Kun unntaksvis kan advokaten frasi seg oppdraget, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.1 (6)

Hvorvidt du som boligkjøper får uavhengig advokatbistand i din sak, kan du selv gjøre deg opp en mening om. 

Boligkjøpere som har opplevd at deres sak har blitt avvist uten særlig god grunn eller ikke opplever at man blir ivaretatt, kan benytte retten til å bytte til ekstern advokat som er uavhengig.

Gratis saksvurdering

Ta kontakt dersom du har behov for en gratis vurdering av din sak. Har du fått avvist din sak hos boligkjøperforsikringen, så kan dette særskilt påklages. Vårt kontor bistår også med slik vurdering/ klage. 

Tommy Ravndal – Senioradvokat MNA, Oslo Advokatkontor AS
Mobil 901 92 829 (direkte)
E-post tommy@oslo-advokatkontor.no
Telefon 400 19 400 (sentralbord)

Oslo Advokatkontor AS er landsdekkende og bistår i eiendomssaker over hele landet. Alle advokatene er eksperter innen fast eiendom. I tillegg er de spesialisert seg på rettssaker innen fast eiendom.