Meny
E-post 
Et ektepar kjøpte en tomannsbolig i Oslo med to ulovlige hybler i underetasjen. Boligen ble markedsført med to hybler i underetasjen og 21 000 kroner i månedlig leie. Etter overtakelsen slo Plan- og bygningsetaten fast at hyblene var ulovlige selvstendige boenheter. Kjøperne ble representert av partner Glenn Ulrik Halvorsen fra Oslo Advokatkontor AS.
Skrevet av
27. august 2026
Eiendommen er en horisontaldelt tomannsbolig med tre etasjer og loft i Oslo. Boligen er seksjonert i to eierseksjoner. Seksjon 1 er leiligheten i første etasje. Seksjon 2 – som ble solgt – består av leilighet i andre etasje med loftstue, samt to hybler og vinkjeller i underetasjen. Underetasjen har også garasje og gang som er fellesareal. En felles heis og trappeoppgang går gjennom alle etasjene.
Kjøpekontrakten ble signert i månedsskiftet august/september 2022, med overtakelse 6. januar 2023. Kjøpesummen var 21 250 000 kroner.
De to hyblene sto sentralt i salget og i den senere tvisten. Slik eiendommen ble presentert, var det snakk om to separate, små boenheter. Begge bestod av oppholdsrom med kjøkken og hvitevarer, separat soverom og eget bad. Begge hadde egen inngang via fellesgang i underetasjen. Hyblene var – og hadde alltid vært – fysisk atskilt fra resten av seksjon 2, og fra seksjon 1. Det var aldri noen intern forbindelse til etasjene over.
Ved salget var begge hyblene leid ut for til sammen 21 000 kroner i måneden. Kjøperne overtok og videreførte utleieforholdene.
Huset ble bygget av selgerne og selgers bror i 2010. Opprinnelig hadde underetasjen ikke noe rom som var omsøkt eller godkjent som rom for varig opphold. De to hyblene ble likevel fra starten bygget og innredet slik de fremsto ved salget. I 2014 fikk selgerne etter søknad om bruksendring tillatelse til at de to stuene i hyblene kunne brukes til varig opphold. Hele boligen fikk ferdigattest i 2015.
Våren 2022 startet salgsprosessen. I selgers egenerklæringsskjema av 10. mars 2022 ble spørsmålet om eiendommen selges med utleiedel, leilighet eller hybel besvart med «ja» og «det er to leiligheter i underetasje». På spørsmål om godkjenning hos bygningsmyndighetene svarte selgerne: «Det er sendt inn søknad som vil bli godkjent i henhold til gjeldende regler.»
Den 16. mars 2022 søkte selgerne om bruksendring av soverommene i hyblene fra «bod» til rom for varig opphold. Plan- og bygningsetaten (PBE) ga tillatelse 7. april 2022 – men presiserte uttrykkelig at etaten ikke hadde behandlet opprettelse av selvstendig boenhet etter byggesaksforskriften (SAK10) § 2-2. Dersom man i fremtiden ønsket å etablere en selvstendig boenhet, måtte det søkes i en egen byggesak. Selgerne foretok seg ikke noe mer overfor PBE før salget.
Etter overtakelsen reklamerte kjøperne over flere forhold og engasjerte bygningsfagkyndige. Sommeren 2023 tok de kontakt med PBE om hyblene. SB Takst AS ved takstmann Stian Broeng oppdaget ulovighetene. Den 11. juni 2024 søkte takstmann på vegne av kjøperne om opprettelse av to boenheter i underetasjen. Søknaden ble ikke realitetsbehandlet på grunn av et midlertidig forbud mot tiltak på eiendommer omfattet av småhusplanen.
I desember 2024 slo PBE fast at hyblene, slik de faktisk var innredet, oppfylte alle kriteriene for separate boenheter etter SAK10 § 2-2 – uten at dette noensinne var omsøkt. Etaten avslo samtidig søknad om ferdigattest for bruksendringen av soverommene, blant annet fordi innsendt plantegning viste to kjøkken som ikke var med på den godkjente tegningen. Den 12. februar 2026 fattet PBE vedtak med pålegg om retting og tvangsmulkt: kjøleskap, vifte, vask, komfyr, oppvaskmaskin og kjøkkenskap måtte fjernes, og vann og avløp plomberes. Frist for retting var 1. juni 2026, med engangsmulkt på 30 000 kroner og deretter 1 000 kroner per dag.
Kjøperne erklærte heving av kjøpet i brev 2. mai 2024. Stevning med krav om prisavslag og erstatning – og forbehold om heving – ble inngitt 27. juni 2024. Etter PBEs ulovlighetsvurdering i desember 2024 endret kjøperne kravet til prinsipalt heving.
Oslo tingrett avsa 17. oktober 2025 dom som kun ga kjøperne 500 000 kroner i prisavslag – uten sakskostnader. Kjøperne anket. Selgerne innga avledet anke for å få prisavslaget redusert til maksimalt 300 000 kroner. Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsrett 26. og 27. mai 2026. Dom ble avsagt 26. juni 2026 (LB-2025-208914).
Mange boligkjøpere – og en del selgere – tror at et ekstra kjøkken i kjelleren er «greit» så lenge rommene er godkjent for varig opphold. Denne saken viser at skillet mellom utleie inne i egen bolig og etablering av egne boenheter er avgjørende.
Plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav g gjør «oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger» søknadspliktig. Byggesaksforskriften SAK10 § 2-2 konkretiserer når søknadsplikten inntrer. Enhetene utløser søknadsplikt når de:
Lagmannsretten fant det på det rene at begge hyblene oppfylte alle tre vilkårene på overtakelsestidspunktet – og at de aldri var omsøkt eller godkjent som egne boenheter.
Et ekstra kjøkken inne i en eksisterende bruksenhet er i utgangspunktet ikke søknadspliktig. Det var partene enige om, og lagmannsretten la det til grunn. Det relevante i saken var likevel plikten til å søke om oppdeling av egne bruksenheter. Når alle tre vilkårene i SAK10 § 2-2 er oppfylt, er det ikke lenger snakk om et kjøkken «inne i egen bolig», men om etablering av selvstendige boenheter.
Selgerne anførte at hyblene ble lovlig etablert allerede i 2014, da stuene fikk tillatelse til varig opphold, og at SAK10 § 2-2 først trådte i kraft 1. januar 2016. De mente derfor at søknadsplikten ikke kunne oppstilles i ettertid. Lagmannsretten avviste dette. Søknadsplikten for oppdeling av bruksenheter ble ikke etablert ved SAK10 i 2016. Den følger av plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav g, som trådte i kraft i 2010 og videreførte en tilsvarende plikt etter plan- og bygningsloven 1985 § 93 første ledd bokstav f. SAK10 § 2-2 kodifiserte og tydeliggjorde kriteriene. Å se hen til disse kriteriene er ikke å gi forskriften tilbakevirkende kraft.
Et sentralt poeng i bevisførselen var tegningene som ble sendt inn til PBE. I både 2014 og 2022 viste plantegningene ikke kjøkkeninnredning i hyblene – selv om kjøkkenene faktisk var der. Kjøkken i øvrige etasjer var tegnet inn, og kjøkken i hyblene var tegnet inn i salgsoppgavens plantegninger. Hvorfor tegningene til PBE utelot kjøkkenene, var uklart for lagmannsretten. PBE hadde dessuten i 2022-vedtaket beskrevet en situasjon som ikke stemte med virkeligheten: planen viste ifølge etaten ikke egen inngang, hadde ikke alle boligfunksjoner på samme etasje, og hadde intern forbindelse til overetasjen. Selgerne rettet ikke opp misforståelsen.
Lagmannsretten la til grunn at hyblene fra starten ble bygget og innredet slik at det utløste plikt til å søke om etablering av selvstendige bruksenheter. At det fra starten ble etablert egne ringeklokker til hyblene, var etter lagmannsrettens syn talende. PBE ble først oppmerksom på avviket mellom innsendte tegninger og den faktiske situasjonen da ferdigattest ble søkt i 2024.
Selgerne ba lagmannsretten om ikke å foreta en prejudisiell vurdering av PBEs vedtak, fordi vedtaket var påklaget. Lagmannsretten var ikke enig. PBEs påklagede vedtak er et faktum, og lagmannsretten måtte ta stilling til om vedtaket mest sannsynlig er riktig. Konklusjonen var at vedtaket mest sannsynlig er gyldig. Det er usannsynlig at hyblene vil bli godkjent som egne boenheter. Konsekvensen er at kjøkkeninnredning og hvitevarer må fjernes, og vann og avløp plomberes.
Det var ikke anført at hyblene etter avtalen skulle være godkjent som egne boenheter etter SAK10 § 2-2. Avtalen måtte likevel forstås slik at de to hyblene lovlig kunne leies ut slik de fremstod ved salget – med stue og kjøkken, soverom, bad og egen inngang. Det er ikke tilfelle når kjøkkenene må rives.
Lagmannsretten konkluderte med mangel etter avhendingsloven § 3-1 første ledd: eiendommen er ikke i samsvar med det som er avtalt. Stuene vil fortsatt være godkjent som rom for varig opphold, og soverommene kan trolig bli det med forholdsvis enkle grep. Hyblene kan derfor fortsatt leies ut etter at kjøkkenene er fjernet. Verdien som utleieobjekter reduseres likevel vesentlig – de har verken eget kjøkken eller reell tilgang til kjøkken i hovedboligen.
Mangelen kan ikke rettes. Godkjenning som egne boenheter er usannsynlig. Det eneste realistiske alternativet er å fjerne kjøkkenene – og dermed kollapser den utleieverdien kjøperne hadde grunn til å forvente.
Oslo tingrett hadde nøyd seg med 500 000 kroner i prisavslag og tilkjente ingen sakskostnader. Borgarting lagmannsrett kom til et helt annet resultat.
Heving etter avhendingsloven § 4-13 krever «vesentlig avtalebrudd». Terskelen er høyere enn for prisavslag etter § 4-12. Innholdet i vurderingen er avklart i Rt-2010-710 avsnitt 42–48: det skal foretas en helhetsvurdering der det overordnede spørsmålet er om kjøperen har rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten. Utgangspunktet og det sentrale momentet er den objektive mangelen – både karakter og omfang. Det kan være et vesentlig moment om prisavslag kan gjenopprette de økonomiske konsekvensene og anses som en adekvat reaksjon. Også selgerens skyld kan ha betydning.
Lagmannsretten vektla følgende:
Mangelens objektive karakter og omfang. Eiendommen ble markedsført med mulighet for utleie av to hybler til totalt 21 000 kroner per måned. Kjøperne overtok og videreførte leieforholdene. Lagmannsretten la til grunn som sannsynlig at kjøperne ved sine beregninger av hva de hadde råd til å betale, tok hensyn til de forventede leieinntektene. Når kjøkkenene må fjernes, faller denne forutsetningen bort. Mangelen innebærer både et betydelig, løpende inntektstap i all fremtid og trolig en varig reduksjon av eiendommens verdi.
Mangelen kan ikke rettes. Det er usannsynlig at godkjenning som egne boenheter vil bli gitt. Det er også usannsynlig at hyblene faktisk vil kunne leies ut når de verken har eget kjøkken eller tilgang til kjøkken, og leien vil i tilfelle være langt under det kjøperne kunne forvente. Prisavslag kan ikke gjenopprette den økonomiske balansen i avtaleforholdet. Særlig verdireduksjonen er vanskelig å beregne – noe som illustreres ved at selgerne anførte at markedsverdien ikke var redusert selv om rettingsvedtaket blir stående.
Selgers skyld. Ut fra bevisførselen fant lagmannsretten det sannsynlig at selgerne har prøvd å omgå reglene for etablering av egne boenheter, og at dette ble avdekket i forbindelse med salget. Selgerne har derfor skyld i situasjonen. Det er ikke rimelig at kjøperne skal sitte med den usikkerheten som er en konsekvens av dette – herunder usikkerhet om hvorvidt et prisavslag vil kompensere fullt ut. Et prisavslag kan derfor uansett ikke anses som en adekvat reaksjon.
Etter en helhetsvurdering fant lagmannsretten at kjøperne hadde rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten. Kravet om heving ble tatt til følge. Dommerne var enige – dommen er enstemmig.
Det var ikke anført at det var reklamert for sent over hybelmangelen, eller at heving var erklært for sent. Lagmannsretten fant det heller ikke nødvendig å ta stilling til øvrige anførte mangler (vinduer, heis, el-anlegg, grunnmur, pipe og membran i hybelbadene). Mangelen ved hyblene alene var tilstrekkelig til å begrunne heving. Selgernes avledede anke om å redusere prisavslaget ble forkastet som en følge av hevingsresultatet.
Domsslutningen fra Borgarting lagmannsrett gir kjøperne fullt medhold:
Kjøpet heves. Selgerne dømmes – en for begge og begge for en – til å betale 21 219 195 kroner til kjøperne, mot at kjøperne overskjøter eiendommen tilbake. Det løper forsinkelsesrenter fra 1. juni 2024 til betaling skjer, det vil si én måned etter at heving ble erklært, jf. avhendingsloven § 7-3.
Beløpets oppbygning:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Kjøpesum | 21 250 000 |
| Minus bonytte/husleiekompensasjon (30 000 kr/mnd, avtalt) | − 1 260 000 |
| Kjøpsomkostninger | + 532 627 |
| Flyttekostnader | + 30 000 |
| Kommunale avgifter, skatt og felleskostnader | + 190 426 |
| Oppgraderinger som har gitt verdiøkning (skjønnsmessig) | + 250 000 |
| Reparasjon takvinduer | + 14 738 |
| Advokat før stevning | + 111 404 |
| Takstmannsutgifter (av krevd 191 719) | + 100 000 |
| Sum | 21 219 195 |
Virkningen av heving er at hver av partene skal få tilbake det som er ytt, jf. avhendingsloven § 4-13 tredje ledd, jf. § 4-4. Kjøperne skal overføre hjemmelen, selgerne skal betale tilbake kjøpesummen. Partene var enige om at kjøperne skulle kompensere selgerne med 30 000 kroner per måned for den perioden de har bodd i boligen – totalt 1 260 000 kroner på domstidspunktet.
Kjøperne har i tillegg krav på erstatning for tap som følge av mangelen, jf. avhendingsloven § 4-14. Partene var enige om de fleste postene. For takstmannsutgifter tilkjente lagmannsretten 100 000 kroner av krevde 191 719 – med den begrunnelsen at kjøperne hadde fått utført flere vurderinger enn det som var rimelig for å begrense tapet.
Sakskostnader: Selgerne dømmes til å betale 537 774 kroner for lagmannsretten og 440 137 kroner for tingretten – til sammen 977 911 kroner i sakskostnader. Kjøperne hadde krevd mer, men lagmannsretten reduserte noe av salær og vitneutgifter. Resultatet er likevel at selgerne bærer kostnadene for begge instanser. Tingrettens avgjørelse om at ingen av partene fikk sakskostnader, ble dermed snudd.
Samlet utgjør tilkjennelsen over 21 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter fra 1. juni 2024, i tillegg til nær én million i sakskostnader. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynning.
Hybelkjøkkendommen er den tredje saken om utleieenheter og lovlighetsmangler som partner Glenn Ulrik Halvorsen har vunnet i lagmannsretten. De tre avgjørelsene viser samme mønster: utleiedelen må kunne brukes slik den ble markedsført. Når den ikke kan det, og avviket rammer inntekt og verdi, er heving eller prisavslag et reelt alternativ.
Hybelkjøkkendommen (LB-2025-208914). Borgarting lagmannsrett 26. juni 2026. To hybler med kjøkken i underetasjen var ulovlige selvstendige boenheter. Mangel etter avhendingsloven § 3-1 første ledd, heving etter § 4-13. Selgerne betaler 21 219 195 kroner mot tilbakeføring av eiendommen. Sentralt: søknadsplikten for oppdeling av bruksenheter ble ikke etablert ved SAK10 i 2016. Den følger av plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav g, videreført fra plan- og bygningsloven 1985 § 93 første ledd bokstav f.
Prospektpassusdommen (LB-2019-104171 / 19-104171ASD-BORG/02). Borgarting lagmannsrett 29. oktober 2019, etter Asker og Bærum tingrett. Loftsetasjen i en bolig i Heggedal var gjennomgående markedsført som lovlig utleieenhet i annonse, prospekt, takst og bilder. Én passus på prospektets side 29 opplyste likevel at boligen var registrert som singel enebolig uten godkjent leilighet eller hybel. Lagmannsretten fant mangel etter avhendingsloven § 3-8: den motstridende passusen rettet ikke de uriktige opplysningene «på ein tydeleg måte». Kjøperne, representert av Halvorsen, fikk 775 000 kroner i prisavslag og 340 000 kroner i tapte leieinntekter som indirekte tap etter § 4-14 andre ledd – samlet 1 192 000 kroner. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet (HR-2020-322-U).
Skienshybeldommen (LA-2020-126341 / 20-126341ASD-ALAG). Agder lagmannsrett 12. mars 2021, etter Nedre Telemark tingrett. Boligen i Porsgrunn var markedsført med «godkjent utleieleilighet i underetasjen». Leiligheten oppfylte ikke lydkravene etter TEK97. Kjøper, representert av Halvorsen, fikk forholdsmessig prisavslag på 400 000 kroner (økt fra 300 000 i tingretten) etter § 4-12 første ledd, pluss 30 000 kroner i erstatning for reparasjonsperioden. Krav på ytterligere leietap ble avslått etter tapsbegrensningsplikten i § 7-2. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet (HR-2021-1441-U).
De tre sakene treffer ulike hjemler – uriktige opplysninger etter § 3-8, forholdsmessig prisavslag etter § 4-12, og heving etter § 4-13 – men samme kjerne: du kan ikke selge en utleieenhet som ikke lovlig kan brukes slik den ble presentert. For hybler og utleiedeler er det særlig tre spørsmål som går igjen: Er enhetene godkjent for den bruken som ble solgt? Oppfyller de SAK10 § 2-2 uten at det er søkt? Og kan mangelen rettes uten at utleieverdien faller bort?
Dommen står også i sammenheng med andre hevingsavgjørelser firmaet har ført, blant annet hevingssaken i Larvik og Egeninnsatsdommen. Også feilaktig ferdigattest på kjeller viser hvor alvorlige offentligrettslige avvik kan være for boligkjøpere.
Ulovlige hybler er mer enn en «papirmangel». Når hybler oppfyller alle vilkårene i SAK10 § 2-2 uten å være godkjent, kan PBE pålegge fjerning av kjøkken. Da faller utleieverdien – og ofte hele forutsetningen for kjøpet. I denne saken var 21 000 kroner i måneden en del av det kjøperne hadde råd til å betale.
Egenerklæringen binder. Selgers påstand om at «søknad er sendt inn og vil bli godkjent» er ikke nok. Du har krav på at utleiedelen lovlig kan brukes slik den ble presentert ved salget. En tillatelse til varig opphold i stuen er ikke det samme som godkjenning av selvstendige boenheter.
Tegningene til kommunen og tegningene i salgsoppgaven kan avvike. I denne saken var kjøkken tegnet inn i salgsoppgaven, men ikke i plantegningene som ble sendt PBE. Sammenlign alltid godkjente tegninger med det du ser i boligen.
Tingrettens prisavslag er ikke siste ord. I Hybelkjøkkendommen ga tingretten kun 500 000 kroner. Lagmannsretten hevet hele kjøpet på over 21 millioner. Det samme mønsteret – at utleiedelen ikke var som markedsført – ga prisavslag i Prospektpassusdommen og Skienshybeldommen. Anke kan være avgjørende når mangelen gjelder lovlighet og utleieverdi.
Prisavslag er ikke alltid adekvat. Når mangelen gir løpende inntektstap i all fremtid og varig verdireduksjon som er vanskelig å beregne, kan heving være riktigere enn et engangsbeløp. Rt-2010-710 åpner nettopp for dette.
Selgers omgåelse teller. Lagmannsretten vektla at selgerne sannsynligvis hadde prøvd å omgå reglene for etablering av egne boenheter. Skyldmomentet styrker hevingsvurderingen og gjør det urimelig at kjøper skal sitte med usikkerheten.
Sakskostnadene kan bli dekket. Kjøperne fikk tilkjent nær 978 000 kroner i sakskostnader for tingrett og lagmannsrett. Rettshjelpsforsikring dekker normalt mesteparten underveis.
Reklamer skriftlig til selger og megler så snart som mulig etter at du har oppdaget eller burde ha oppdaget forholdet. Avhendingsloven krever reklamasjon innen rimelig tid – i praksis innen to til tre måneder. Den absolutte fristen er fem år fra overtakelse. I denne saken ble heving erklært i mai 2024, over ett år etter overtakelsen, uten at det ble anført at det var reklamert for sent over hybelmangelen. Likevel: jo tidligere du reklamerer, desto bedre.
Sjekk godkjenningen. Innhent dokumentasjon fra Plan- og bygningsetaten eller kommunen: er hyblene eller utleiedelen godkjent som rom for varig opphold, eller som selvstendige boenheter? Sammenlign godkjente tegninger med den faktiske planløsningen. Mangler kjøkken på tegningene, mens kjøkkenene står i boligen, er det et rødt flagg. Det samme gjelder egne innganger, egne ringeklokker og manglende intern trappeforbindelse til hovedboligen.
Innhent sakkyndig vurdering fra takstmann eller arkitekt som kjenner byggesaksregelverket. Dokumentasjon av om hyblene oppfyller SAK10 § 2-2 er sentral. I denne saken var PBEs egne vedtak og pålegg det avgjørende bevismaterialet.
Kontakt advokat tidlig. De fleste har rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen som dekker mesteparten av advokatutgiftene. Har du boligkjøperforsikring, gir denne full dekning. Vent ikke – særlig ikke dersom kommunen allerede har varslet eller pålagt retting. Et rettingspålegg med tvangsmulkt endrer forhandlingsposisjonen raskt.
Ta kontakt for uforpliktende vurdering: Ring 400 19 400 (+47 400 19 400) eller send e-post til post@oslo-advokatkontor.no.
Prisavslag etter avhendingsloven § 4-12 innebærer at du beholder boligen og mottar økonomisk kompensasjon. Heving etter § 4-13 innebærer at hele kjøpet reverseres: du leverer boligen tilbake og får kjøpesummen tilbake, typisk med fradrag for den nytten du har hatt av å bo der (bonytte). Heving krever «vesentlig avtalebrudd». I denne saken fant lagmannsretten at prisavslag ikke var adekvat fordi mangelen ga varig inntektstap og verdireduksjon som er vanskelig å beregne. Partene var enige om 30 000 kroner per måned i husleiekompensasjon, totalt 1 260 000 kroner.
Etter SAK10 § 2-2 utløses søknadsplikt når enhetene har alle hovedfunksjoner for bolig (stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett), har egen inngang, og er fysisk atskilt fra øvrige enheter. Oppfylles alle tre vilkår uten at det er søkt og gitt tillatelse, er situasjonen ulovlig etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav g. Et ekstra kjøkken inne i egen bolig er i utgangspunktet ikke søknadspliktig. Det er kombinasjonen av alle tre vilkår som gjør hyblene til egne boenheter.
Ja, det kan være grunnlag for heving – særlig dersom boligen ble markedsført og solgt med lovlig utleie av hyblene slik de fremsto, og utleieverdien kollapser når kjøkkenene må fjernes. Borgarting lagmannsrett fant i LB-2025-208914 at dette alene var tilstrekkelig til heving, uten at retten trengte å ta stilling til øvrige mangler. Vurderingen er en helhetsvurdering etter Rt-2010-710. Resultatet avhenger blant annet av hvordan selgeren solgte boligen, om selgeren kan rette mangelen, og om et prisavslag kan gjenopprette den økonomiske balansen.
Du må reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen – i praksis innen to til tre måneder. Den absolutte fristen er fem år fra overtakelse. Heving må også erklæres innen rimelig tid etter at du fikk eller burde ha skaffet deg kunnskap om hevingsgrunnen, jf. avhendingsloven § 4-13 andre ledd. I denne saken erklærte kjøperen heving i mai 2024, over ett år etter overtakelsen, uten at selgeren anførte at kjøperen hadde reklamert for sent over hybelmangelen.
Vinner du saken, plikter motparten normalt å dekke dine rimelige og nødvendige sakskostnader etter tvisteloven § 20-2. I denne saken ble kjøperne tilkjent 537 774 kroner for lagmannsretten og 440 137 kroner for tingretten. Tingretten hadde opprinnelig ikke tilkjent sakskostnader til noen av partene. Underveis dekker rettshjelpsforsikringen gjennom innboforsikringen typisk 80 prosent etter egenandel. Boligkjøperforsikring gir full dekning.
Da kan anke være riktig strategi. I denne saken ga Oslo tingrett kun 500 000 kroner i prisavslag uten sakskostnader. Selgerne anket til og med avledet for å få beløpet enda lavere. Borgarting lagmannsrett hevet hele kjøpet og tilkjente nær 978 000 kroner i sakskostnader for begge instanser. Særlig i saker om lovlighetsmangler og ulovlige boenheter kan lagmannsretten vurdere hevingsterskelen annerledes enn tingretten – blant annet fordi PBE-saken kan ha utviklet seg videre, og fordi helhetsvurderingen etter Rt-2010-710 gir rom for å vektlegge at mangelen ikke kan rettes.
Oslo Advokatkontor AS har i over 20 år bistått boligkjøpere i tvister mot selgere og forsikringsselskaper. Fra kontoret i Sandvika betjener firmaet klienter i Oslo, Bærum, Asker, Drammen og hele Norge. Teamet består av ni advokater som utelukkende arbeider med boligtvister.
I denne saken var kjøperne representert av partner Glenn Ulrik Halvorsen. Halvorsen har lang erfaring med hevingssaker i domstolene og har tidligere vunnet Prospektpassusdommen i Borgarting og Skienshybeldommen i Agder – begge om utleieenheter som ikke var som markedsført. Hybelkjøkkendommen er den tredje i rekken. Spesialiseringen innen boligtvister sikrer kjennskap til rettspraksis, kommunenes byggesaksbehandling og strategier for å vinne frem – også når tingretten har gitt et beskjedent prisavslag og saken må løftes til lagmannsretten.
Ta kontakt for uforpliktende vurdering: Fyll ut vårt webskjema eller ring 400 19 400 eller send e-post til post@oslo-advokatkontor.no. De fleste klienter har rettshjelpsforsikring som dekker advokatutgiftene. Gratis saksvurdering.
Oslo Advokatkontor AS
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
Telefon: 400 19 400
E-post: post@oslo-advokatkontor.no
Glenn Ulrik Halvorsen – Partner: glenn@oslo-advokatkontor.no eller mobil 951 60 000
Partner Glenn Ulrik Halvorsen førte denne saken for Oslo Advokatkontor AS.
Telefon