Høyesterett har ved sin kjennelse av 18. november 2014 avgjort at Protector Forsikring ASA ikke kan kreve å komme på befaring i boligen til kjøper med privat engasjerte takstmenn. Oslo Advokatkontor AS ved advokat Glenn Ulrik Halvorsen har den siste tiden nektet eierskifteforsikringselskapene å komme på befaring, da disse rapportene ofte oppfattes som bestillingsverk fra Protector og Norwegian Claims AS (på vegne av eierskifteforsikringselskapene) sin side. Som hovedreglen ser vi at rapportene fra Protector Forsikring ASA og Norwegian Claims Link AS konkluderer med langt lavere estimerte utbedringskostnader. Boligkjøperne har som regel forskjellige uavhengige takstmenn, mens både Protector Forsikring ASA og Norwegian Claims Link AS bruker enten sine ansatte takstmenn eller de samme fagkyndige. Dette skaper helt klart uheldige resultater for boligkjøperne. I tillegg har selskapene nektet å ta stilling til boligkjøpers krav, før de har fått lov til å befare eiendommen til boligkjøper. Dette har selvfølgelig vært uholdbar praksis og avgjørelsen fra Høyesterett vil endre dette.

Avgjørelsen fra Høyestrett vil medføre at business modellen til eierskifteforsikringsselskapene forkastes. På vegne av boligkjøperne opplever vi at Protector tjener penger ved å gi uriktige avslag og for lave erstatningstilbud. Da sparer selskapene penger ved å måtte betale lavere oppgjør. Dette har skjedd ved at de sender ut sine ansatte takstmenn eller de takstmenn de samarbeider med, som oftest kommer til langt lavere utbedringskostnader enn de uavhengige takstmenn som de forkjellige boligkjøpere bruker. Dette har av boligkjøperne blitt oppfattet som «bestillingsverk», som da benyttes til å gi avslag eller for lave utbetalinger til boligkjøperne. Men med avgjørelsen fra Høyesrett har nå boligkjøperne mulighet til å stoppe denne praksisen fra Protector Forsikring ASA og Norwegian Claims Link AS og andre eierskifteforsikringselskap eller representanter for disse.

I avgjørelsen av 18. november 2014 fra Høyesrett, avvises anken til Protector Forsikring ASA. Som kjent avsa Hålogaland lagmannsrett en kjennelse av 29. juni 2014, hvor Protector Forsikring ASA ikke fikk medhold i krav om befaring med egen takstmann i eiendommen til boligkjøper.

Protector Forsikring ASA anket denne avgjørelsen til Høyesterett og anførte følgende:

Protector Forsikring ASA har anket lagmannsrettens kjennelse. Anken gjelder lagmannsrettens generelle lovforståelse. Det er i korte trekk gjort gjeldende at EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102 ikke er til hinder for at det gis bevistilgang. Saksforholdet er ikke sammenlignbart med Rt. 2012 side 1819, da det er forskjell mellom en full husransakelse og det å gi tilgang til å undersøke en boligeiendom som utgjør selve tvistegjenstanden i saken. Hensynet til rettferdig rettergang og kontradiksjon tilsier at det gis tilgang til eiendommen, jf. tvisteloven § 26-5 første ledd.

Boligkjøper anførte følgende:

A har tatt til motmæle og i kort trekk gjort gjeldende at tvisteloven § 26-5 ikke gir hjemmel til å pålegge en part å gi en privatengasjert sakkyndig tilgang til partens bolig. Et slikt pålegg ville utgjort et inngrep i en beskyttet rett etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Høyesterett gir alle boligkjøpere rett til å nekte selskapets takstmann å komme på befaring:

(11) Spørsmålet i saken er som nevnt om ankende part med hjemmel i tvisteloven § 26-5 kan kreve at en privatengasjert sakkyndig får tilgang til ankemotpartens bolig under saksforberedelsen. Tvisteloven § 26-5 første ledd lyder:

«Enhver har plikt til å stille til rådighet som bevis gjenstander vedkommende har hånd om eller kan skaffe til veie.»

(12) Lagmannsretten har nektet tilgang til boligen med følgende begrunnelse:

«Begjæringen om at retten skal gi de saksøkte (Protector Forsikring ASA)  tilgang til boligen for befaring med privat engasjert sakkyndig for å undersøke boligens tilstand, må vurderes som en begjæring om inngrep i en beskyttet rett etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Et slikt inngrep krever hjemmel i lov. Lagmannsretten kan ikke se at det er lovhjemmel for inngrepet. Etter tvisteloven § 26-5 første ledd har enhver plikt til å stille til rådighet som bevis gjenstander som vedkommende har hånd om eller kan skaffe til veie. … Plikten til å gi bevistilgang etter bestemmelsene i tvisteloven kapittel 26 gjelder bare overfor retten, jf. Schei mfl.: Tvisteloven, andre utgave side 791. 

Av Rt-2012-1819 avsnitt 33 framgår det at tvistelovens bestemmelser om opplysningsplikt, bevissikring og bevistilgang ikke åpner for at retten i ordinære tvistesaker skal kunne beslutte at en part må gi tilgang til sitt hjem for at motparten skal kunne søke etter gjenstander som kan ha betydning som bevis. Tilsvarende kan lagmannsretten ikke se at tvisteloven gir hjemmel for å pålegge en part i ordinære tvistesaker å gi motparten tilgang til boligen for befaring med privat engasjert sakkyndig, selv ikke hvor boligens tilstand er det sentrale bevistema.» 

(13) Ankeutvalget kan ikke se at lagmannsretten her gir uttrykk for en uriktig forståelse av tvisteloven § 26-5. En part kan ikke pålegges å stille sitt hjem til disposisjon for befaring av motpartens privatengasjerte sakkyndige uten klar lovhjemmel. Tvisteloven § 26-5 gir ikke slik hjemmel. Som lagmannsretten påpeker, gjelder plikten til bevistilgang bare overfor retten. I Schei mfl., Tvisteloven, Kommentarutgave, 2. utgave, 2013 side 791 heter det om dette:

«Det følger av reglene for de enkelte bevismidler at plikten til bevistilgang bare gjelder overfor retten i tilknytning til en verserende sak eller unntaksvis i kraft av kapittel 28 om bevissikring utenfor rettsak når vilkårene for dette er oppfylt. Plikten omfatter ikke å gi tilgang til bevis for et sakkyndig vitne, …» 

(14) Utvalget viser videre til Rt. 2012 side 1819. I avsnitt 33 uttaler ankeutvalget:

«Verken i forarbeidene eller i den sentrale juridiske teorien er det spor av at det med tvistelovens bestemmelser om opplysningsplikt, bevissikring og bevistilgang er ment å åpne for at retten i ordinære tvistesaker skal kunne beslutte at en part må gi tilgang til sitt hjem og andre oppbevaringssteder for at motparten skal kunne søke etter gjenstander som kan ha betydning som bevis.» 

(15) Etter ankeutvalgets syn må dette gjelde tilsvarende også i en sak hvor boligens tilstand er det sentrale bevistema. Hensynet til kontradiksjon og rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6 nr. 1, ivaretas gjennom andre bestemmelser. Utvalget peker her på adgangen til å begjære rettsoppnevnt sakkyndige og sakkyndige meddommere. Under hovedforhandlingen vil en privatengasjert sakkyndig videre kunne få tilgang til boligen i forbindelse med befaringen. Endelig kan bevistilgang sikres gjennom begjæring om bevisopptak, jf. tvisteloven kapittel 27.

Årsaken til at boligkjøpere i tvist med Protector eller NCL AS ikke bør gi samtykke til at selskapets takstmann skal komme på befaring, er åpenbar. Rapporten til selskapets takstmann er ikke basert på en uavhengig fagkyndig vurdering, men en rapport som er til ensidig fordel for selskapene. Denne blir brukt for å tvinge frem forlik med boligkjøpere, på feil grunnlag.